Mitt Liv: Silje Heléns Bekjennelser II; Uselviske gode Gjerninger? Njet!

En gjenganger i religiøse og filosofiske kretser er spørsmålet om hvorvidt der finnes uselviske gode gjerninger. Jeg lener mot at der er et streif av selviskhet i alle gjerninger, om denne så bare går ut på at man kommer et skritt nærmere Himmelen (eller andre religiøse belønninger) eller får en god følelse ved å utføre disse 'uselviske' gjerningene.

Tidligere i vinter kom en ung jente på døren for å selge roser. Det var femten minus (hvor ble det av drivhuseffekten? Er den avlyst eller ser vi allerede virkningen av klimakvoter og miljøavgifter?), og hun gikk uten hansker. Jeg er ikke fremmed for at mennesker som livnærer seg av gate- og dørsalg kan bruke visse knep for å fremstå som mer trengende enn hva som faktisk er tilfelle. 'Kjøp noen roser slik at jeg får råd til hansker. Kjøp noen til, så får jeg kanskje råd til mat også'. Men jeg kom frem til at jeg hadde råd til å miste et par hansker selv om dette skulle være et triks, mens dersom hun virkelig ikke hadde hansker så hadde hun kanskje ikke råd til å gå rundt uten i kulden. Så jeg gav henne et par. Og der stod jeg; ett par hansker fattigere og en god følelse rikere. For til tross for at jeg ikke fikk noe materielt igjen for dem, så skal jeg ikke nekte for at jeg fikk en god følelse (og en sjanse til å skrive om det her slik at alle som leser det kan få se hvor god jeg er. Haha).

For ikke å snakke om at noen mente det var uselvisk av meg å jobbe som frivillig på Dyrebeskyttelsen eller ta inn katter i nød. Uselvisk ville for meg vært å jobbe med edderkopper! Jeg som klatrer over gjerder for å klappe katter får lønn så det holder av å få jobbe med et par dusin kosesyke katter. Dessuten er det ikke til å komme fra at man får en ekstra stjerne i boken når folk hører at man driver med veldedighet.

Når jeg har gjester er jeg alltid opptatt av at de skal ha det bra, og jeg jobber gjerne på kjøkkenet i flere timer for å lage et måltid jeg tror akkurat de vil like. Uselvisk? Think again. 1) jeg elsker å ha gjester. 2) jeg elsker å lage mat. 3) jeg elsker at folk forteller meg at de liker maten jeg lager.

Jeg tenker over noen av mine gode gjerninger eller sterke sider. Ikke en eneste av dem er fullstendig uselvisk:

• Jeg lyver ikke på alderen - fordi jeg heller vil at folk skal se meg som en 31-åring som har holdt seg godt enn en 25-åring som har eldes fort
• Jeg driver ikke med sladder - fordi jeg ikke interesserer meg for mennesker jeg misliker sterkt nok til å sladre om, og fordi jeg vet at slik oppførsel har det med å slå tilbake på en selv
  
• Jeg gir bort klær i kilovis - fordi jeg ikke kan fordra å bruke plass og tid på klær jeg ikke brenner etter å bruke, og fordi jeg på den måten sender signaler om at jeg er opptatt av gjenbruk slik at mennesker gjerne kommer til meg hvis de selv har noe de vil bli kvitt (Karma?).
  
• Jeg låner gladelig bort bøker og filmer - fordi jeg elsker å ha noen å diskutere dem med
  
• Jeg handler på Fretex - fordi ønskeliste og budsjett ikke korrelerer, og fordi jeg da kan shoppe med bedre samvittighet. Jeg kan nesten kalle det veldedighet. Dersom man shopper så mye at man ikke har råd til middag en uke, da er man uansvarlig. Dersom man derimot gir så mye til veldedighet at man ikke har råd til middag en uke, da er man et godt menneske!
  
• Jeg har ved flere tilfeller hjulpet bekjente eller deres barn med å shoppe, å kle seg eller å sminke seg - fordi jeg elsker shopping (selv når det ikke er til meg selv), klær og kosmetikk
• Jeg er blid og vennlig mot fremmede - fordi jeg er ytterst sosial (problemet er at der finnes menn som tror tre vennlige ord betyr at vi er sjelefrender. Muligens kvinner også, men det har jeg mindre erfaring med)
  
• Jeg er raus med komplimenter og gleder meg over andres fordeler - fordi (som jeg sa for noen innlegg siden) slike mennesker blir lagt merke til og blir oppfattet som selvsikre
• Jeg har holdt kurs uten noen form for betaling eller godtgjørelse - fordi jeg liker å høre min egen stemme, fordi jeg liker å møte mennesker og fordi jeg liker å snakke om og lære fra meg noe som interesserer meg (snakke om Friedrich Hayek i fire timer uten at noen blir irriterte og kaller meg ensporet? Ja takk)
• Jeg kjøper gaver til gravide bekjente og nybakte mødre som gjerne kommer i annen rekke fordi babyen får all oppmerksomhet - fordi jeg (fremdeles) liker å shoppe, og fordi det gir meg glede å finne noe som passer perfekt til rette vedkommende og deres situasjon
  
• Jeg innrømmer egne feil og mangler - fordi det gjør meg lettere å like (dog ikke uimotståelig; jeg er klar over og har innfunnet meg med at ikke alle liker meg), og fordi at å innrømme noe gjør det lettere å skjule andre ting da folk får inntrykk av at man er åpen om sine mørke sider og dermed regner med at der ikke er flere (*mad scientist laugh*)
  
• Jeg kjøper gaver til venners barn - fordi jeg ikke har egne barn, men der er så mange pene og morsomme produkter til barn, og fordi det er kjekt å se barn bli glade for noe en har kjøpt
• Jeg lar andre bruke mine idéer og stykker jeg har skrevet - fordi jeg tar det som et kompliment og fordi jeg ser verdien av at mine idéer kommer ut selv om jeg ikke krediteres (for mine idéer er selvsagt gode! Haha)
  

For ikke å snakke om at det er en god følelse å føle seg som et godt menneske. Og kanskje det er nettopp dét som gjør en til et godt menneske? At man får en god følelse av å være god? Uselvisk? Nei. God? Kanskje.