torsdag 26. mars 2009

Mitt Liv: Sjokkerende Tilståelse

Jeg skal nå komme med en tilståelse som i følge alt jeg har hørt og lært gjør meg til et grusomt menneske:

Materialistiske goder gjør meg lykkelig!

Ikke så å forstå at hele livet mitt dreier seg om ting eller at jeg heller vil bytte vennskap i objekter, men materielle goder øker min livskvalitet. Jeg liker klær, tilbehør (særlig sko!!!) og kosmetikk fordi jeg blir i bedre humør av å ta meg godt ut. Jeg liker tekniske apparater og dupeditter fordi de gjør hverdagen min enklere og mer underholdende. Jeg liker simpelthen å omgi meg med ting!

Jeg vet at jeg ikke kan ta det med meg når min tid på jorden er over, men jeg har da planer om å tilbringe minst seksti år til her nede (eller oppe; det kommer an på hvor jeg havner). Og denne tiden vil jeg ha det komfortabelt. Er det virkelig galt?

Det er en utbredt holdning at ting ikke gjør en lykkelig (eller i alle fall at de ikke bør gjøre en lykkelig), men hvor mange etterlever egentlig denne filosofien? Hvor mange kjenner du som bare eier det de trenger for å overleve?

Man kan klare seg med to sett med klær for hver sesong (sikkert med mindre også om nøden er stor nok), men jeg kjenner ikke et eneste menneske som har så lite. Og jeg kjenner mange rare folk (beklager til de som måtte føle seg truffet)! TV, stereo og iPod har lite med grunnlegende behov og overlevelse å gjøre. Våre forfedre klarte seg endatil uten kjøleskap og komfyr. For ikke å snakke om pyntegjenstander og smykker! Grunnene til å ha slike gjenstander kan være mange. Man kan ha et bilde på veggen fordi det gjør hjemmet koseligere og mer hjemlig, og man kan bruke smykker i et forsøk på å klatre på den sosiale rangstigen, fordi man har fått dem av en man er glad i eller for å vise hvem man er. Et Chanel-armbånd sier at man er rik nok til å kjøpe et slikt (i alle fall at man kjenner noen som er rik nok), en nål med hammer og sigd viser politisk tilhørighet og et korsformet smykke kan være en ikke-verbalt religiøs erklæring.

Fellesnevneren for alle disse grunnene er at man oppnår noe man ønsker. Og det å oppnå noe man ønsker...nærmer vi oss ikke et synonym for lykke? Kanskje jeg ikke er den eneste som blir lykkelig av ting? Så kanskje jeg skal slutte å bekymre meg for at jeg er et grusomt menneske og begynne å glede meg over de nye skoene mine.

søndag 15. mars 2009

Refleksjon: Rasistiske Holdninger blant Barn

Det gjør meg alltid fly forbanna (nei mamma, det heter ikke "sint". "Sint" er hva jeg blir når pusen ligger på favorittgenseren min eller butikkdamen later som om hun har greie på ting hun tydeligvis ikke har) når visse åpensinnede mennesker hevder at rasisme hos barn reflektere foreldrenes holdninger. For all del; slike korrelasjoner forekommer uten tvil oftere enn vi liker å tenke på. Der finnes tross alt en del trash der ute.

Men herregud, folkens. "Barn ville ikke kommet på noe slikt på egenhånd? De må ha lært det hjemme"? To grunnleggende prinsipper i oppvekstteorien (er det et ord? Er det patentert?) forteller meg at disse "geniene" tar feil.

For det første; barn bruker store deler av oppveksten på å finne, forbedre og eventuelt opprettholde sin plass i hierarkiet. Det hierarkiet som virker latterlig for en voksen å se tilbake på, men som var alfa, omega og enda litt på barne- og ungdomsskolen. Denne prosessen manifesterer seg på ulike måter, blant annet ved at man finner forskjeller mellom seg selv (eller den gruppen man ønsker å identifisere seg med) og andre, og så prøver å fremheve sine egne egenskaper som de overlegne sådanne.

Som et resultat av dette, terger eller mobber barn (og dessverre en del voksne) hverandre av et utall grunner. Bare fantasien setter grenser, og de fleste barn er velsignet med en særdeles god sådan. Man erter sine jevngamle fordi de bruker briller eller tannregulering. Fordi de ikke har de rette merkeklærene. Fordi de er for høye, lave, tykke eller tynne. Fordi de snakker en annen dialekt enn resten av klassen. Fordi de har en far som kjører bussen til en institusjon for psykisk utviklingshemmede (jess; den er selvopplevd). Fordi de går med gummistøvler en dag alle andre i klassen går med joggesko (og det er den også; dette er jo terapi for en som begynner å føle seg gammel. Takke meg til noen rynker rundt øynene fremfor barneskolens terrorvelde!). Fordi de har en søster som har rosa ransel et halvt år etterat rosa gikk av moten. Fordi...fordi barn er barn!

Som vi ser er barn eksperter på å finne ulikheter og slå brutalt ned på dem. Og til tross for alle vakre forestillinger om at "inni er vi like", så er faktisk et menneskes hudfarve et svært synlig trekk. Særlig for mobbere på jakt etter et offer. For Guds skyld ikke misforstå meg; jeg prøver ikke å unnskylde verken rasisme eller mobbing. Jeg bare påpeker at for en femteklassing som stikker hodet til en jevnaldrende i do fordi han har tannregulering, så er dessverre hudfarve et både synlig og utsatt trekk.

For det andre; barn er nysgjerrige og lærevillige, og de suger til seg informasjon som svamper suger til seg vann. Barn samler opplysninger fra alle kanaler tilgjengelig. Foreldre, TV, klassekamerater, Internett, eldre søsken og deres venner, blader og bøker, mennesker på gaten og så videre. Kanskje endatil fra skolen. Visse typer informasjon sitter bedre enn andre, og vi har allerede vært inne på relevansen av å klatre i hierarkiet ved å rakke ned på andre. Det er derfor nærliggende å tro at informasjon som kan brukes til nettopp dette fester seg ekstra godt.

Derfor, når barn møter rasistiske holdninger, vil mange huske og utilisere disse. Og foreldre er som vi ser bare én av en rekke kanaler og inspirasjonskilder. Og da barndom også i stor grad handler om løsrivelse, vil jeg driste meg til å hevde at foreldre er en mindre viktig kilde for mange barn og unge.

Men når alt dette er sagt, så vil jeg gjenta det jeg sa innledningsvis. Der finnes en del trash blant oss, og jeg tviler ikke på at mange barn får en rekke uintelligente fordommer inn med morsmelken. Det skulle ikke forundre meg om noen barn endatil lærer å gjøre narr av klassekamerater med tannregulering hjemme. Men la oss ikke dømme opphavet hver gang barn oppfører seg som...nettopp barn. Enkel barnepsykologi tilsier at sjansene for at de har tilegnet seg disse holdningene andre steder er betraktelig større.

torsdag 12. mars 2009

Sterke Meninger: Ekte Menn har Skjegg!

Til mine mannlige lesere: ekte menn har skjegg!

I det minste bart. Og da mener jeg ikke en blyantstrek under nesen; jeg mener jo fyldigere jo bedre! Jeg snakker Karl Marx, Stonewall Jackson og Leo Tolstoj. Min elskede katt er forresten oppkalt etter sistnevnte fordi han er grå og bustete, og fordi han er den mest pacifistiske katten jeg kjenner. Og fordi visse personer i min omgangskrets ikke syntes det passet seg å kalle en katt opp etter Stalin...

Men siden mannen likevel er brakt på bane; man kan si hva man vil om kommunismen og å forårsake flere titalls millioner menneskers død, men en flott bart hadde han!

Så mannfolk; med mindre dere ønsker å se ut som barn eller kvinner - la barberhøvelen ligge! Og la dere inspirere av følgende bilder av generaler fra den amerikanske krigen mellom statene (nei, det var ikke en borgerkrig! Dette kommer jeg garantert tilbake til på et senere tidspunkt).

tirsdag 10. mars 2009

Musikk: Ruby Tuesday, Nazareth

Et av de viktigste kjennetegnene på et dyktig band, er etter min mening hvorvidt de er i stand til å få en coverlåt til å fremstå som sin egen. Jeg har absolutt ingenting imot Rolling Stones (og jeg er Mick Jagger evig takknemlig for at han skapte motehistorie ved å bruke blazer over høyhalset genser; skapet...nei, la oss være ærlige her. Skapene mine er fulle av begge deler), men når jeg hører dem synge Ruby Tuesday får jeg alltid følelsen av at de har stjålet den fra Nazareth.

søndag 8. mars 2009

Refleksjon: Kvotering er Diskriminerende

Mitt bidrag til den Internasjonale Kvinnedagen er utkast til to flygeblader som ble delt ut på denne dag for tre år siden. Staveprogrammet mitt godtok forresten ikke ordet "mannediskriminerende"... Jeg bare nevner det.


Utkast 1:

KVINNER ER

  • …like intelligente, talentfulle og pliktoppfyllende som menn
  • …i stand til å konkurrere med menn – så vel som seg imellom – om studieplasser, jobber og styreverv

KVINNER KAN

  • …velge blant utallige studieretninger og karrierer
  • …følge sine drømmer og nå sine mål gjennom målrettet arbeid

KVINNER MÅ

  • …ikke la seg kue av krenkende påstander om at de må kvoteres for å oppnå betydningsfulle posisjoner og styreverv
  • …få leve i visshet om at de har kommet dit de er på grunn av egne evner; ikke på grunn av lovfestet pålegg om en viss kvinneandel

KVOTERING = DISKRIMINERING



Utkast 2:


KVOTERING ER DISKRIMINERENDE!

  • Kvotering er mannediskriminerende - kompetente menn fratas posisjoner og verv
  • Kvotering er kvinnediskriminerende - kompetente kvinner fratas sjansen til å oppnå selvstendig suksess og kan aldri vite hvorvidt de innehar posisjoner og verv på grunn av kompetanse eller på grunn av kvotering
  • Kvotering er individdiskriminerende - kompetente individer fratas retten til å bli behandlet som individuelle jobbsøkere når en medfødt, generaliserende faktor som kjønn regnes som en kvalifikasjon eller mangel på sådan

fredag 6. mars 2009

Musikk / (sær) Humor: Communist Christmas

Jeg tror egentlig ikke på sjelefrender, men da jeg så denne følte jeg meg som en alien i det den får vite at der finnes flere av dens art i verdensrommet et sted. Og så begynte jeg å lure på om jeg har søsken jeg ikke vet om. Kanskje foreldrene mine syntes det ble for mye me to av min type og gav bort den ene? Kombinasjonen kommunisthumor og søte kattunger er i alle fall uimotståelig!!! Jeg er til og med villig til å tilgi tvilsomme rim. Og ja jeg vet at det er mars måned, men jeg klarer ikke vente tre-kvart år med å legge ut dette!

Forresten; kan noen fortelle meg hvor man får tak i sukkertøy-Staliner? Sjokolade-Trotskijer er heller ikke å forakte.