Mat & Drikke/Livsstil: Et Sunnere Liv

Vi ser et stadig økende fokus på helse og sunnhet, og de fleste jeg kjenner innfører visse tiltak for å leve sunt. Blant de vanligste tiltakene er redusert inntak av søtsaker. Jeg har funnet en litt annen løsning. Denne går ut på at jeg tillater meg selv å spise søtsaker, men at alt det andre jeg spiser skal være sunt. Dette innebærer et nærmest totalforbud mot sukker og tilsetningsstoffer samt fokus på sunne typer fett (å redusere fettinntaket til et minimum er det dummeste man kan gjøre. Kroppen behøver fett, og en rekke organer og funksjoner kan ikke fungere uten), proteiner og fiber. Og selvsagt vitaminer og mineraler.

For å unngå uheldige ingredienser og for å sikre meg om at maten faktisk inneholder det kroppen min behøver, lager jeg nesten all mat bra bunnen av. Jeg baker mitt eget brød, jeg bruker aldri tørre blandinger til sauser, supper og gryteretter, og jeg spiser ikke ferdigmat som Grandiosa eller lettvinte løsninger på boks.

Man har ingen kontroll over hva man får i seg så lenge man spiser ferdigmat. Produsentene benytter seg gjerne av billige typer fett, og kvaliteten og dets virkning på kroppen blir deretter. Slik mat er heller ikke kjent for sitt høye innhold av vitaminer og mineraler. Men det som kanskje plager meg aller mest med ferdigmat er sukkerinnholdet. Selv matvarer og retter som ikke forbindes med søtsmak inneholder gjerne betydelige mengder sukker, og selv om jeg ikke er ekspert vil jeg gjette meg til to grunner til dette:

For det første er sukker blant de billigste smakstilsetningene som finnes. Med priser ned mot en tier for kiloen står ikke for eksempel krydder og urter en sjanse. For det andre lever vi i et samfunn av sukkerjunkies som i økende grad forventer at nær sagt alt de spiser skal smake søtt. Markedet bugner jo av sukkerholdige varer som godteri, brus og søte bakverk, men la oss se bort fra disse et øyeblikk. La oss se på den maten som passerer som hverdagskost og som endatil kalles sunn.

Særlig billige brød, de føromtalte sause- og suppeblandigene og enkle alternativer fra hermetikkhyllen og frysedisken inneholder sukker. Der er da ingen god grunn til at noe av dette skal smake søtt! Jeg vet det påstås at brød hever seg bedre når deigen inneholder en viss mengde sukker, men mine brød er kjemisk frie for slikt, og de hever seg fint. Jeg får endatil ofte skryt for at brødene mine er spesielt saftige of smakfulle. Men sukkerjunkiene skal ha sitt.

Selv en rekke matvarer som anses som sunne inneholder det jeg vil kalle unødvendig sukker. Tørket frukt anbefales ofte som et alternativ til godteri, men jeg anbefaler å lese ingredienslisten før man kjøper og tror man spiser sunt. En rekke slike produkter er nemlig søtet med sukker, noe jeg ikke kan se en eneste god grunn til. Slike produkter er nok et hakk eller to sunnere enn godteri, men ikke på langt nær så sunne som de kunne vært.

Frukter som ananas, papaya og mango er mer enn søte nok i seg selv, men det kan være vanskelig å finne usukrede alternativer, i alle fall i vanlige matvareforretninger. Bedre er det ikke i hermetikkhyllen. De eneste hermetiske fruktene jeg har funnet som selges i sin egen juice i stedet for i sukkerlake, er ananas og mandarinbåter. Nok en gang undrer jeg på hvorfor en søt frukt som mango skal selges og serveres i sukkerlake. For meg handler det ikke bare om at disse fruktene er søte nok i seg selv og at jeg ikke vil få i meg unødvendig sukker; jeg synes også de mister mye av sin gode og naturlige smak når sukker tilsettes. Sukkeret har det med å overvelde andre smaker, noe som er spesielt negativt for frukt som gjerne spises for sin friskhet og naturlige smak.

Noen helsekost alternativer bruker sunnere alternativer som rørsukker eller fruktose. Kan hende dette er noen hakk bedre for kroppen, men det gjør ingenting med folkets forventninger om at alt skal smake sukkersøtt. Også i helsekostbutikker finner man mye tørket frukt som er tilsatt ekstra søtning, og en lang rekke ikkeanimalisitiske alternativer til melk inneholder søtstoff. Jeg må for eksempel lete meg frem til usøtet soyamelk, og da jeg var ute etter kremfløtealternativer nyttet det ikke engang å lete. Jeg skulle lage en melke- og sukkerfri dessert, men alle de fire alternativene som kan piskes til krem og som er tilgjengelige lokalt inneholdt søtstoff av et eller annet slag. Beskjeden fra butikken var at man ville jo uansett tilsette sukker i fløten før man pisket krem. Nei, det ville jeg aldeles ikke. Kremfløte har en mild smak og en fin konsistens som ikke behøver ytterligere søtning. Særlig ikke ettersom man gjerne kombinerer krem med andre søte matvarer.

Så jeg fortsetter min søken etter sukkerfrie alternativer og sunn hverdagskost, og så spiser jeg heller godteri med litt bedre samvittighet. Der er særlig fire grunner til at jeg har valgt en sådan tilnærming til et sunnere liv:

• Å spise sukkertøy er en ærlig sak. Jeg innrømmer at jeg spiser noe usunt og der er ingen fare for at jeg skal komme til å tro jeg egentlig spiser sunt
• Jeg holder lettere rede på hvor mye sukker jeg får i meg. Hundre gram sukkertøy er er hundre gram usunn mat. Da er det verre med 17 gram i brødet, 14 gram i suppen, 28 gram i ferdigmiddagen og så videre
• Jeg venner meg ikke til søtsmak, og jeg øker heller ikke forventningene om at alt jeg spiser skal smake søtt
• Det er tross alt hverdagskost og vanlig mat jeg spiser mest av og som driver meg gjennom dagen. Derfor anser jeg denne som viktigere