søndag 22. november 2009

Refleksjon: Hvem Drepte Kennedy?




Det er i dag 46 år siden president John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas. Av en sovjetsympatisør ved navn Lee Harvey Oswald, i følge den offisielle historien. Som jeg fremdeles har til gode å møte et menneske som virkelig tror på.

Konspirasjonsteoriene har florert og involverer alt fra CIA til KGB, fra Lyndon B. Johnson til Nikita Khrusjtsjov, og fra den amerikanske mafiaen til eksilcubanere. Men glemmer vi ikke noen? Er det ikke litt mistenkelig å først være gift med verdens mektigste mann, for så å bli enke, for så å gifte seg med verdens rikeste mann, for så å bli enke igjen? Alt i løpet av en tolvårsperiode?

Lilla vackra Jackie kunne nok kle seg, men jeg ser ikke for meg at hun var av den strategiske blodtørstige typen. Så hva gjør man da hvis ens mann står i med Marilyn Monroe (herregud, John! Her har du verdens best kledde kvinne og likevel går du og sikler etter dette blonde neket! Du burde vært sku...æh... glem det)? Svar: man finner noen andre som har interesse av sin manns bortgang!

I Jackie sitt tilfelle var der nok å ta av. Der er en grunn eller hundre til at der er så mange konspirasjonsteorier om nettopp dette. Alle som har fått med seg en episode eller to av Law and Order vet at jo flere fiender offeret hadde, jo vanskeligere er saken å løse.

Hvis jeg var i Jackies sko (eller kjoler) ville jeg valgt en medsammensvoren som hadde et visst aparat bak seg, men ikke så stort at jeg ville blitt involvert i en diplomatisk situasjon av dimensjoner. Khrusjtsjov ville nok vært med på (u)notene, men jeg ville fryktet at en telefon til ham ville dradd meg ned i et storpolitisk dragsug. Samtidig ville jeg valgt en som hadde demonstrert et visst militærtalent og -initiativ. Helst i løpet av de siste fem årene; Jackie visste nok bedre enn mange hva et komfortabelt liv som politisk leder kan gjøre med en mann over langer tid.

Videre måtte hun velge en som i alle tilfeller ville få en viss mistanke kastet mot seg, samtidig som de fleste ville avfeie denne med et 'men er han virkelig i stand til det?'. På denne måten ville hun garantert sikre seg selv, og med stor sannsynlighet sin medsammensvorne. Valget falt nok enkelt på Den Grønnkledde. Er der forresten flere en jeg som har lurt på hvorvidt Castro har én grønn drakt hengende på en knagg ved sengen eller om han har en enorm garderobe med dusinvis av slike? Hvorvidt han hver morgen står opp og tar på seg den samme uniformen som han har brukt siden revolusjonen eller om han må stå opp ekstra tidlig for å velge hvilken han skal ta på seg i dag?

I alle tilfeller ser jeg ikke for meg at Fidel var vanskelig å overtale. Siden innsettelsen hadde Kennedy konsentrert store deler sin utenriks- og forsvarspolitikk om Cuba. Noe som sikkert virket litt forstyrrende på en som nylig hadde gjennomført en revolusjon og nå prøvde å etablere et regime. Så da Jackie tok kontakt, tror jeg der var to faktorer som fikk Fidel til å svare 'Si!'. For det første må da selv en revolusjonær falle for en slik eleganse, og for det andre kunne hun sikkert informere om at Johnson, som ville overta etter hennes mann, hadde liten interesse av Cuba og desto større av Indokina.

Så min teori er at Jackie og Fidel sammen hyret Oswald og med all sannsynlighet to andre leiemordere (det er i følge alle teorier lite sannsynlig at alle skuddene kom fra samme våpen). En viss mistanke falt selvsagt på Fidel, men for det første var der dusinvis av mistenkte å ta av, for det andre betvilte mange amerikanere denne diktatorens egentlige potensiale, og for det tredje var Johnson altfor ivrig etter å starte en militæroperasjon i Vietnam (som for all del ikke må forveksles med krig! Selv om man bomber og invaderer og dreper kvinner og barn er der stor forskjell på krig og militære operasjoner! Videre må min sarkasme for all del ikke forveksles med mine virkelige meninger) til å bruke ressurser på en etterforskning i den retning.

Jeg er mer usikker på Johnsons egentlige rolle i det hele. Jeg ser for meg at han hadde sine velbegrunnede mistanker og at han muligens forventet/visste om attentatet på forhånd. Men jeg er rett og slett ikke sikker på hvorvidt det her er snakk om et Lusitania (der han fremprovoserte situasjonen, for eksempel ved å fyre opp under rykter om presidentens kvinnehistorier) eller et Pearl Harbor (der han visste om planene og kanskje kunne stoppet dem, noe han valgte å la være i og med sin egen interesse i at de ble gjennomførte). Og så lenge Sovjetunionen kunne være involvert i attentatet, hadde hans krigføring større legitimitet.

Det jeg liker best ved denne teorien er at den besvarer et spørsmål som for meg er av en nærmest åndelig karakter. Historiens mest kjente bilder av historiens best kledde kvinne viser henne i en rosa drakt (jfr tidligere påstander om at 'rosa' er forkortelse for Royalty of Satan). Men i følge farveteorier er rosa en farve som gir assosiasjoner til barn(s)lighet og uskyld. Med andre ord den perfekte farven dersom man skal utføre et attentat eller lignende (hvitt ville vært enda bedre, men en stilsikker kvinne som Jackie visste at enhver kvinne med respekt for seg selv ikke bruker hvitt etter Labor Day). I en slik situasjon ville kanskje selv jeg brukt rosa (så hvis noen ser meg i denne farven er der all grunn til å sjekke nyhetene!).

Vel, jeg er glad jeg kunne klarere et av historiens største mysterier! Takk for meg og velkommen tilbake.

9 kommentarer:

  1. At det var Oswald alene, har jeg liten tro på i alle fall.

    SvarSlett
  2. Det er nok ikke så veldig mange flere enn Arlen Specter som tror det.

    Teorien min er forresten mer enn noe annet en relativt uutforsket mulighet; ikke nødvendigvis hva jeg selv tror.

    Personlig er jeg nesten overbevist om at Johnson på en eller annen måte var involvert, men det kan komme av at han står på hat-listen min sammen med Truman og Lincoln.

    SvarSlett
  3. Jeg liker Truman mye bedre enn de to andre. De er fæle.

    SvarSlett
  4. Den mest kvalmende tale jeg noensinne har hørt er Trumans tale etter bombingen av Hiroshima. Der han takker Gud for det ansvaret amerikanerene har fått; altså atombomben.

    Videre ber han til Gud om at Han skal veilede dem til å bruke atombomteknologien i følge Hans vilje. Få dager senere bombet de Nagasaki, og for å være sikker på å treffe virkelig strategisk midt i byen, så siktet de på en kirke.

    Ja, det var jammen bra de lot Gud veilede seg!

    SvarSlett
  5. Her er forresten deler av talen:
    http://www.youtube.com/watch?v=4zkzYN5qKT0&feature=related

    Og her ser du 'Guds vilje':
    http://www.youtube.com/watch?v=x9lwvImJqT0&feature=related

    Og her er resultatene av 'Guds vilje':
    http://www.youtube.com/watch?v=xYQ88GB4zBA&NR=1

    Og for the record: jeg verken kritiserer, skylder på eller håner Gud. Jeg bare synes det er kvalmt å bringe Hans navn inn i en slik sammenheng. Det er dét jeg kritiserer.

    SvarSlett
  6. ...glemte å advare mot sterke bilder.

    SvarSlett
  7. Jeg har en bok om libertarianistisk vurdering av presidenter, der han både hylles og slaktes, og slakten er da primært knyttet til bruken av atombombene. Men mange vil nok si at ut fra kravet om "unconditional surrender" (som man selvsagt kan mene mangt om), var det rasjonelt å bruke atombombene.

    At det kravet kan synes unødvendig, er en annen sak.

    SvarSlett
  8. Der er jeg faktisk enig.

    Man må kunne vurdere og evaluere en krig og dens enkeltstående handlinger fra ulike ståsted, for eksempel strategisk, etisk og utilitariansk.

    Fra et rent strategisk ståsted ser jeg jo at Little Boy og Fat man fikk jobben gjort. Og selv om jeg ikke stoler helt på tallene om hvor mange liv som ville gått tapt uten disse bombene, så har jeg ikke problemer med å se at et større antall liv ble reddet enn hva som gikk tapt.

    Men fra et etisk ståsted kan jeg ikke godta dette. Dersom man åpner for å drepe tusener for å redde millioner, må man også godta metoder som stamcelleforskning og skadelige medisinske eksperimenter på mennesker. Mengele syntes nok det var en god idé å drive en type forskning som drepte hudre jøder om den samtidig reddet tusen tyskere.

    Jeg kan imidlertid ikke stille meg bak en slik filosofi, derfor kan jeg heller ikke godta å drepe tusener av japanere for å redde millioner av amerikanere.

    Videre mener jeg kravet ubetinget kapitulasjon hadde som hovedformål å ydmyke japanerene. At kravet var unødvendig bevises vel av det faktum at det ikke ble gjennomført; keiseren fikk bli sittende.

    Og ikke minst; en annen del av Trumans tale handler om at amerikanerene gjorde dette mot de som angrep Pearl Harbor og de som torturerte og drepte deres soldater i Stillehavet. Dette er en så kollektivistisk påstand at jeg kjenner blodet koke i meg. De japanske styresmaktene og deres militære hadde mye jævlig på samvittigheten. Ingen tvil om det. Men det betyr ikke at vi med god samvittighet kan drepe sivile som tilfeldigvis er av samme etnisitet og/eller nasjonalitet.

    Jeg støtter på INGEN måte angrepet på Pearl Harbor, men det var tross alt et militærmål. Hiroshima og Nagasaki var sivile mål, i hovedsak bosatt av mennesker som aldri hadde gjort en amerikaner fortred. De var sivile mål valgt av strategiske grunner for å tvinge myndighetene til handling. Med andre ord selve krondefinisjonen på terrorisme.

    Men for all del; jeg ser jo at bombene fikk oppdraget utført. Hva heter den boken, forresten? Jeg kunne tenke meg å lese den.

    SvarSlett
  9. "Reassessing the Presidency": http://mises.org/store/Reassessing-the-Presidency-P109.aspx

    SvarSlett