Mitt Liv: Favorittaktiviteter

1. Kjøre berg-og-dal-bane - jeg elsker fart. Samtidig har jeg en viss samvittighet og ansvarsfølelse som ikke tillater meg å bli med på altfor halsbrekkende kjøreturer. Derfor priser jeg meg lykkelig for denne (relativt) trygge og kontrollerte formen for fartskick.
2. Prøve klær og komponere antrekk - med fare for å ta akademisk selvmord. Men jeg elsker å sette sammen det perfekte antrekket til meg selv eller en annen, et antrekk som virkelig får frem det beste i den som bærer det. Det handler ikke først og fremst om å se best mulig ut selv; for meg er dette med å velge klær som passer til en viss person og tilbehør som passer til både antrekket og personen nærmest en kunstform.
3. Skrive - på tide å gjenopprette mitt intellektuelle image slik at jeg ikke fremstår som en fartsgal fashionista. Jeg føler meg aldri så levende som når jeg skriver. Jeg liker å leke med ulike sjangere og uttrykksmåter, og når jeg finner det perfekte ordet eller den perfekte setningsstrukturen føler jeg meg som en katt idet den har fanget en mus og kommer for å vise den frem og få skryt. Seriøst, har dere sett når en katt kommer med en mus i munnen? Hodet hevet, ti centimeter høyere over skuldrene enn ellers og med en rak holdning som er en monark verdig. Slik føler jeg meg når jeg finner en uttrykksmåte jeg er virkelig fornøyd med eller som jeg har lett lenge etter. Disse uttrykksmåtene prøver jeg å bruke som virkemidler i de ulike sjangerene, og jeg elsker å eksperimentere med å se hvilke som er effektive og ikke. Jeg bruker mye humor og sarkasme, mens jeg er forsikig med emosjonelle argumenter. Slike finner jeg nemlig mest effektfulle når de ikke finnes i overflod. Å skrive saklig for så å komme med et følelsesargument vil det ofte slå leserene med en større kraft enn om hele avhandlingen ligner en tåredryppende victoriansk dødsscene. Å skrive om å skrive...dette blir nesten litt metalitterært!
4. Puse - for de som lurer på hva det er å puse; hva gjør man med en drikk? Man drikker den. Hva gjør man med et fly? Man flyr det. Og hva gjør man med puser? Man puser dem! Dette uttrykket innebærer alle former for kos, lek og omsorg. Jeg elsker katter, og det er ikke uvanlig at jeg kommer for sent til bussen eller forelesning fordi jeg har stoppet for å klappe en katt. Ekstra sent kommer jeg hvis jeg i tillegg må klatre over et par gjerder for å få tak i den.
5. Kjøpe sko!!! - jeg tenker til stadighet at nå har jeg nok sko. Jeg kommer til et greit rundt tall (jeg skal ikke si hvilket greie runde tall) og tenker at det er fint og ryddig, så jeg stopper der. Tenker jeg helt til jeg finner et par jeg bare må ha. Og da kan jeg jo like gjerne arbeide meg opp mot neste runde ryddige tall? Og hvis jeg begynner å nærme meg et enda rundere tall, så er det mer enn fristende å sikte på dette...
6. Uttrykke meningene mine - om alt fra politikk via filosofi til Alexander Wang sin seneste kolleksjon og hvorvidt glidelåser som dekorasjon er pent eller ikke. Dette kan sikkert enhver som har snakket med meg i mer enn 3o sekunder sikkert skrive under på. Men jeg er samtidig interessert i andres meninger. Både for å se mine egne meninger i lys av andres (og muligens revurdere mine egne; noe jeg faktisk er i stand til) og for å lære andre mennesker å kjenne. Jeg liker å ha venner og bekjente med ulike meninger, livssyn og levesett; selv slike jeg på ingen måte ønsker å oppta selv.
7. Være ute - det er så godt å kjenne frisk luft mot ansiktet! Den behøver ikke engang å være så veldig frisk; selv om jeg er glad i naturen her hjemme i Hardanger setter jeg også pris på en tur gjennom gatene i Bergen. Det er først og fremst følelsen av å være utendørs jeg liker.
8. Analysere - jeg kan få et virkelig kick av å se bak det som uttrykkes gjennom alt fra et litterært verk til en persons oppførsel. Samtidig har jeg respekt for opprinnelig mening og intensjon, og jeg er på ingen måte postmodernist. Dessuten er mennesker som overanalyserer andre ufattelig irriterende. Min bedre halvdel og jeg fikk en gang et spørsmål rettet mot oss begge. Før jeg svarte så jeg på ham for å se om han begynte å snakke, for da fikk jeg heller vente på tur. Det velmenende (?) hespetreet som hadde stilt spørsmålet ble alvorlig bekymret for meg og min manglende uavhengighet. At jeg ikke engang kunne svare på et enkelt spørsmål uten å be om tillatelse eller prøve å lese i ansiktet hans hva han mente at jeg skulle mene...! Jeg prøvde bare å unngå at vi begynte å snakke i munnen på hverandre! Slike analytikere er irriterende. Derfor prøver jeg å ikke overanalysere, og jeg er åpen for å skifte mening med henhold til konklusjoner.
9. Betrakte verden med humor - dette er vel heller en holdning enn en aktivitet, men den må bare være med. Det er denne holdningen som gjør meg til et stort sett lykkelig menneske, som motiverer meg til å møte og observere verden og som hjelper meg gjennom motgang og problemer. Jeg prøver å se humoren i det meste, og jeg prøver å ikke la dette hindre meg i å se alvoret i det samtidig.
10. Lage mat - jeg skal ikke påstå at jeg er den fødte husmor, men jeg hygger meg genuint på kjøkkenet. På mange måter kan denne interessen sammenlignes med min forkjærlighet for skriving og mote, for det er selve komposisjonen som interesserer meg. Jeg liker å finne råvarer som passer sammen, krydder som får frem det beste i disse råvarene og en fremgangsmåte som foredler i stedet for å ødelegge disse. Som et ekstra punkt på denne listen kunne jeg tatt med at jeg liker å spise maten jeg lager.