Refleksjon: Den Seksuelle Devolusjonen

For å gjøre det klart først som sist; dette er ikke kritikk av sex i seg selv. Jeg vil ikke beskyldes for å nære et ønske å utrydde menneskeheten. Det er heller ikke ment som en moralpreken der jeg proklamerer 'hva som passer seg og ikke'. Jeg angriper verken sex utenfor ekteskapet eller one-night-stands. Det jeg snakker om er en tilværelse der alt på en eller annen måte handler om sex; direkte eller indirekte. Der eneste formål med å kle seg pent er å tiltrekke seg det annet kjønn, der forhold utelukkende baseres på intim omgang, og der en lørdagskveld er mislykket om man går alene hjem. Jeg sier ikke dette av frykt for å støte noen eller virke moraliserende og tantete, men for å redusere faren for at noen leser innlegget med feil inntrykk og dermed mister poenget.

Det slår meg ofte hvor mye i hverdagen som synes å handle om sex. For eksempel er det nærmest umulig å finne et moteblad med en fremside som gjør det egnet som busslektyre. Jeg føler virkelig ikke for å la medpassasjerene tro at jeg leser 'Ti tips som garanterer et ligg'. For hvordan skal de vite at jeg egentlig oppdaterer meg på høstkolleksjonene når disse annonseres med halvparten så store typer som førstnevnte? Jeg ser ikke for meg at magasiner for det motsatte kjønn er særlig mye bedre.

Videre er seksualitet grunnpilaren i svært mange forhold og ikke minst i menneskers selvfølelse. For mange er sex hovedformålet med omgang med det foretrukne kjønn (jeg uttrykker meg på denne måten for ikke å åpne for en homofilidebatt som vil ta fokuset fra hovedpoenget), og dersom det ikke skjer umiddelbart, så blir vennskap et nødvendig steg (et nødvendig onde for de som er virkelig kyniske. Eller et annet ord på k) på veien dit. Når slike mennesker pleier omgang med det ikke-foretrukne kjønn (eller mennesker de av en eller annen grunn ikke ønsker intim omgang med), har de typisk problemer med å finne noe særlig å snakke om når helgens erobringer er diskutert, inngående beskrevet og sammenlignet. Med mindre man da er klar til å planlegge neste helg.

Og det er knapt nok nødvendig å nevne at en helg er mislykket uten minst én erobring. Man kan ikke gå på fest bare for å ha det hyggelig eller møte venner; man går først og fremst for å sondere terrenget med tanke på potensielle partnere. Finner man en som tilsynelatende har de rette genene, bruser man litt med fjærene og begynner å legge en strategi. Er dette en som kan fikses med alkohol alene, eller må man til med smiger og komplimenter? Eller er det snakk om den akademiske typen som tennes av en dyp samtale hvor man briefer med innsikt og kunnskap? Eller kanskje dette er en som vil redde verden og blir myk som smør av å møte en tilsynelatende sjelefrende med oppdiktede fadderbarn og et imponerende reportoar av politisk korrekte ord og uttrykk? Sosial omgang med gamle og nye venner kommer i annen rekke, og en intelligent samtale reduseres til et sjekketriks dersom Versace-duften og noen mojitas ikke strekker til.

Mange mennesker dømmer og vurderer både andre og seg selv utifra hvor mange partnere man har hatt, et anerkjennende blikk eller kompliment fra en potensiell partner veier minst dobbelt så tungt som det samme fra en venninne eller kamerat, og antrekk velges med tanke på å uttrykke tilgjengelighet og villighet. Og apropos komplimenter; for mange blir et kompliment eller en oppmuntring oppfattet en seksuell invitt med mindre det kommer fra ens egen bestemor. Jeg er av den mening at (nesten) alle fortjener minst ett kompliment om dagen, men jeg er innforstått med at mange frykter å bli misoppfattet om de sier noe pent til noen av det motsatte kjønn (eller det samme kjønn om man er åpent homofil). Kanskje er dette aller verst for gutter og menn. Jenter har for det første lov å være litt søte og si pene ting til folk, og for det andre har menn et rykte som sier at de bare er ute etter én ting. Til enhver tid og i enhver situasjon. Jeg kjenner menn som vegrer seg for å gi komplimenter til jenter av frykt for at det skal misoppfattes, og jeg forstår dem så vel. For mange jenter er nemlig 'du har pene øyne' synonymt med 'jeg vil ligge med deg'. Dette kan virke innbildsk, men samtidig er det ikke en oppfatning tatt ut av løse luften da komplimenter for mange menn er en naturlig del av parringsritualet (ja, mamma. Jeg vet det høres vulgært ut, men det er faktisk hele poenget).

Simultant med at vårt eget samfunn seksualiseres, prøver man gjerne å gjøre det samme med fortiden. For å vise at alle generasjoner har vært like fokuserte på dette som vår egen. Populærkulturelle fenomener som mellom andre Dan Brown prøver å demonstrere at ethvert folkloristisk eller religiøst symbol har et seksualrelatert opphav. Selv Davidstjernen og våre tradisjonelle kirkevinduer tolkes som bilder på kjønnsliv (siden jeg allerede har overskredet grensen til det vulgære vil jeg tillate meg å lure på hvorvidt Brown er en som aldri får seg noe og derfor ser seksuelle luftspeilinger over alt). Filmindustrien på sin side tolker og videreformidler gjerne historiske hendelser på en måte som setter selve hendelsen eller epoken i skyggen av kinky forhold, og man kan få inntrykk av at seksualitet ligger bak enhver religion, enhver krig...og enhver tanke som noensinne er tenkt. Jeg er ikke så naiv at jeg ikke tror dette temaet har spilt noen som helst rolle i historien, men selv en semimisantrop som jeg tror faktisk mennesker er i stand til å tenke på litt andre ting også.

Det verste er at dette faktisk anses som progressivt. Jeg kan virkelig ikke se noe progressivt i å 'frigjøre' seg ved å ta et steg bakover i evolusjonen. En slik holdning reduserer oss til biologiske vesener der fysiologiske behov overskygger alt annet. Dersom formålet bak enhver handling og gest er å tiltrekke oss potensielle partnere, blir det eneste som faktisk setter oss over dyrene at vi er mer utspekulerte i å dekke våre dyriske behov enn hva de er. Dersom et antrekk ikke har annet formål enn å sikre en ny erobring, er der lite som skiller Haute Couture fra påfuglens halefjær. Dersom komplimenter bare er lettere tilslørt kurtisering, og dersom demonstrasjon av kunnskap egentlig er demonstrasjon av at ens gener er verd å spres, da er der lite igjen som skiller oss fra dyrene. Derav overskriften. Den seksuelle revolusjonen er blitt en devolusjon.