Mitt Liv: 5 Menn jeg Beundrer og 5 Kvinner jeg Beundrer

Menn

1. Murray N. Rothbard (1926 - 1995) - min absolutte favoritt blant liberalistiske tenkere. Ludwig von Mises og Friedrich von Hayek er muligens mer kjente, men Rothbard er etter mitt syn en oppfyllelse av disse tos tanker. Han ble inspirert av disse samt en rekke andre store økonomer og filosofer, men han videreutviklet meningene deres og gikk lenger enn dem. I tillegg viste han hvordan liberalisme også kan forsvares fra et moralsk perspektiv; ikke bare som et utilitarisk verktøy.
2. Nathaniel Hawthorne (18o4 - 1864) - jeg fascineres av den mørke romantikken og det gotiske. Vel og merke som gjennomført (og ikke minst gjennomtenkt) kulturell sjanger, ikke som et forsøk på å overgå både andre og seg selv i å være grell og grim. Jeg er tilhenger av Edgar Allan Poe så vel som overnevnte, men jeg fascineres også av Hawthornes respekt for fortiden og hans egen plass i det som snart skulle bli fortid.
3. Booker T. Washington (1856 - 1915) - jeg hater rasisme, og noe av det mest rasistiske jeg vet er opplegg ment å fremme visse rasers situasjon. Jeg innser at visse tiltak kan være nødvendig for en gruppe som var på vei ut av en helt spesiell situasjon som slavehandel eller Holocaust, men dette må være en i høyeste grad midlertidig løsning. Unntakstiltak i respons til en unntakstilstand. Med Washingtons selvhjelpstiltak fikk ikke bare tidligere slaver og deres barn en bedre fremtid; de opparbeidet seg samtidig den respekten de fortjente. Jeg skal ikke nekte for at der var mange som ikke viste (og viser...) noen form for respekt, men drittsekker vil dessverre alltid finnes.
4. G. K. Chesterton (1874 - 1936) - en ekte språkkunstner. Hans evne til både å skape og bruke ord og konsepter, til både å sette på spissen og gå i dypet, til både å være vennligsinnet og politisk ukorrekt... Og ikke minst dekker hans karriere en rekke områder fra filosofi og religion til journalistikk og fiksjon, og i motsetning til andre multikunstnere håndterer ham dem alle elegant og med imponerende innsikt. En innsikt som nærmest virker profetisk og langt forut Chestertons egen tid.
   
5. Frédéric Bastiat (18o1 - 185o) - mange skylder på at de ikke har tid til å lese. Vel, der er ting man har tid til og ting man tar seg tid til. Men jeg er innforstått med at det kan være vanskelig å finne tid til alt man skal gjennom i en travel hverdag. Og det som er så fint da er at ett av de beste verkene noensinne skrevet er på noen få titalls sider. I La Loi/The Law demonstrerer Bastiat så elegant som muligens bare en franskmann kan hva som ligger i veien for en fri tilværelse.
   

Kvinner

1. Rose Wilder Lane (1886 - 1968) - datter av Laura Ingalls Wilder som har skrevet Huset på Prærien. Det intellektet, den skrivekunsten og de liberalistiske teoriene denne kvinnen la for dagen er bare imponerende. Og da hun gikk bort 81 år gammel var hun midt i planleggingen av en treårig tur verden rundt. Jeg finner eldre mennesker som fremdeles lever og planlegger ytterst fascinerende.
   
2. Flannery O'Connor (1925 - 1964) - jeg beundrer henne for hennes lokalkoloritt, hennes evne til å skape en gotisk atmosfære av et hvilket som helst utgangspunkt og at hun aldri kompromitterte sin katolske tro gjennom karriere og sykdom. Men aller mest beundrer jeg hennes humoristiske holdning til eget handicap. Mange som lider av et handicap blir såret av andre menneskers reserverte holdning til dem, noe jeg uten problemer forstår. De er allerede i en vanskelig situasjon, og den blir ikke bedre av at mennesker ikke klarer å forholde seg til dem. Samtidig forstår jeg usikkerheten som fører til denne avstandstagenen. Mennesker med handicap kommer i like mange utgaver som individer. Noen ønsker hjelp (i alle fall tilbud om sådan) i hverdagen; andre ønsker å klare seg selv (og at alle skal forstå dette). Selvsagt er det upassende å umyndiggjøre et menneske i rullestol ved å ta tak i stolen uten tillatelse, men noen blir faktisk fornærmet bare noen tilbyr en hjelpende hånd eller to. Selv prøver jeg å innta en holdning der den aktuelle personen vet at jeg er der om nødvendig, men på en ikke-intrusiv måte. Jeg ber vedkommende si fra dersom hjelp skulle være ønskelig. Men noen ser endatil dette som en fornærmelse. Så hvordan skal vi forholde oss? Dersom man ikke tilbyr hjelp til en som ønsker det er man et dårlig menneske. Og dersom man tilbyr hjelp til en som ønsker å demonstrere sin selvstendighet er man...et dårlig menneske. Valget er ditt! Er det rart man blir usikker? Da er det en velsignet lettelse å se mennesker som kan lette på stemningen ved hjelp av humor. Kan noen spøke om et ubehagelig tema blir det straks mindre farlig. Derfor blir jeg rett og slett i godt humør av O'Connors løse og sarkastiske omgang med alvorlige emner.
3. Coco Chanel (1883 - 1971) - la det være sagt. Dette er en kvinne jeg har særdeles blandede følelser om. Noen av hennes kreasjoner er etter mitt syn det verste som har skjedd i motehistorien. Bukser for kvinner, neglelakk og eksponering til sol med den hensikt å få en mørkere hudfarve kunne jeg klart meg fint uten. Til tross for disse skamplettene i motehistorien beundrer jeg Coco enormt. For de fleste designere betyr nytenkning å gjøre noe crazy som blir ansett som kult en sesong eller to for så å bli en dårlig spøk. Coco derimot, skapte klassikere og konsepter som den dag i dag regjer øverst i motehierarkiet. Her går ikonstatus og brukervennlighet hånd i hånd. Denne kvinnen fortjener virkelig å bli ansett som en legende.
4. Anne Frank (1929 - 1945) - hun er blitt en klisjé som man kanskje assosierer med Miss Universe-taler. 'Jeg beundrer mamma og Anne Frank, og så ønsker jeg meg fred på jord og nok mat til alle.' Men en klisjé er bare dårlig om den også er innholdsløs. At denne ikoniske jødiske jenten i tillegg deler skjebne med så altfor mange samtidige gjør henne heller ikke mindre beundringsverdig. Det jeg beundrer aller mest ved henne er hennes fantastiske evne til ikke å gi opp. Hun tilbrakte to år skult på et trangt loft under stadig verre forhold. Likevel lot hun ikke disse årene bli stjålet fra henne. Til tross for den grufulle situasjonen og til tross for at hun legger for dagen deskriptive og analytiske evneroverraskende for sin alder, beholder hun tenåringssinnet. Hun er nysgjerrig, optimistisk og fjollete som en hvilken som helst tenåringsjente. Hun legger planer for fremtiden og forelsker seg i den eneste gutten hun har tilgjengelig, vennen Peter som gjemmer seg på samme loft. Slikt et pågangsmot burde være en inspirasjonskilde for oss alle.
5. Zora Neale Hurston (1891 - 1960) - hadde mye til felles med både Booker T. Washington og Rose Wilder Lane. En ypperlig skribent og en skarp iakttager med fornuftige men ukonvensjonelle syn på verden og menneskeheten.