Mitt Liv: De ti Mest Interessante Hendelsene i Historien

Jeg måtte inn og forandre overskriften fra 'favoritt' til 'mest interessante'. I utgangspunktet har jeg ingenting imot å bli ansett som morbid eller markaber, men selv jeg innser at en erklært ikke-aggresjonist kan gi litt uheldige signaler ved å omtale bombingen av Hiroshima som en av sine favoritter...

1. Berlinmurens Fall (1989) - for nøyaktig 2o år siden. Den muren Gorbatsjov samme år hevdet ville stå i ytterligere 1oo år. Den muren som i nesten tre tiår forhindret familier og venner i å se hverandre. Den muren som ble selve symbolet på jernteppet. Og ikke minst hvis fall ble startskuddet for og selve symbolet på et demokratisk Østeuropa (så kan en diskutere hvorvidt dette styresettet er det ideelle). Men det virkelig smerter meg å se østtyskere strømme over på vestsiden for å kjøpe pastellfarvede boblejakker og få seg hockysveis.
2. D-Dagen (1944) - 175.ooo allierte soldater. 7ooo skip. 24.ooo luftbårne styrker. Og 1o.ooo sårede og døde. Fremdeles snakker vi bare om denne junidagen for 65 år siden. Og fremdeles snakker vi bare om alliert side. Nærmere bestemt om allierte militære; også sivilbefolkningen i Frankrike led store tap, men disse er del av en annen dyster statistikk. En invasjon av slike dimensjoner synes nesten mytisk. På den ene siden fascineres jeg stort over en slik strategi, men på den andre siden blir det vanskelig å se igjen individene i disse tallene. Når dødstall angis i prosenter har vi tatt et langt steg i feil retning.
   
3. Krimkrigen (185o-årene) - en i utgangspunktet meningsløs og ikke særlig interessant krig mellom imperiemakter. Det som gjør denne krigen interessant er Florence Nightingales oppdagelser vedrørende hygiene og smitte. Der hersker liten tvil med henhold til at disse var revolusjonære, men jeg har likevel lettere for å fokusere på hvor lite de faktisk visste om disse emnene før denne krigen. Vask hendene og unngå smitte...det høres jo så logisk ut! Men så, i et anfall av selvkritikk, tenker jeg at det er lett å forveksle logikk og evne til å forstå med kunnskap. Ville det vært like enkelt for meg å bruke logikk til å trekke konklusjoner om smitte om jeg levde i en tid der jeg ikke hadde tilgang til informasjon om nettopp dette? Slik prøver jeg å tenke om mye. Jeg liker å betrakte meg selv som en rasjonell person med evne til å dra logiske slutninger, men hvor mye av dette er prisgitt den tiden i hvilken jeg lever og de tidligere generasjoner som har samlet informasjon og utført forskning som har blitt til den kunnskapen jeg og andre kan nyte godt av?
   
4. Drapet på John F. Kennedy (1963) - jeg får et skikkelig kick utav spekulative konspirasjonsteorier og vil lansere min egen senere denne måneden.
5. Bombingen av Hiroshima og Nagasaki (1945) - jeg nevner disse angrepene fordi de er de største, men man skal heller ikke glemme teppebombingen av Dresden og andre sivile mål under den annen verdenskrig. Og alle andre kriger for den del. Med disse aggressive handlingene ble konseptet om å drepe tusener for å redde millioner i større grad enn tidligere akseptert. Dette er etter mitt syn et fullstendig grotesk konsept. Joda, rent statistisk høres det jo bra ut. Men la oss ta idéen litt videre. Er ikke selve idéen bak stamcelleforskning å redde liv? Fortrinnsvis flere enn de som går tapt under selve forskningsprosessen? Og hva med Mengele og hans eksperimenter? Ved å bruke hundre jøder som forsøkskaniner (skjønt, det er vel andre gnagere nazistene først og fremst sammenlignet Davids Folk med) kunne han kanskje redde tusenvis av tyskere. Så fra en statistisk innfallsvinkel virker jo disse hendelsene rent så humane. Men et drap er et drap selv om formålet er utlitarisk. Det er ikke verken vårt ansvar eller vår rett å dømme mennesker til å dø med det formål å redde andre.
   
6. Oppdagelsen av Penicillin (1928) - selve øyeblikket var kanskje ikke særlig interessant, men resultatet er desto viktigere. For et bortskjemt individ i det tjueførste århundret virker det utrolig at en enkel infeksjon kan være dødelig. Jeg har brukt penicillin mot alt fra infiserte brann- og operasjonssår via tannkjøttinfeksjon til forkjølelse, og jeg kan ikke si jeg har opplevd noen av disse som nær-døden-opplevelser. Men hvordan ville det vært for hundre år siden? Ville jeg fremdeles vært i live? Når noen beskylder meg for å være bortskjemt fordi jeg er enebarn pleier jeg å svare at vi er alle bortskjemte fordi vi lever i det tjueførste århundret.
   
7. Julen 1914 - som nevnt på listen over mine filmfavoritter. Historien om soldatene som denne høytiden risikerte å bli henrettet for desertering ved å krype opp av skyttergravene og feire sammen med sine erklærte fiender får meg til å strigråte. Og etter å ha feiret og bedt sammen som brødre ble det forventet at de skulle gå hver til sin skyttergrav og fortsette med å drepe hverandre... Der har du grunntrekkene i moderne krigføring.
8. Europeiske bosetninger i Nord Amerika (16o7 ->) - jeg har ingen problemer med å se at mye urett skjedde i denne prosessen og at mange folkeslag ble (noen vil si blir) undertrykket. Samtidig stiller jeg meg på ingen måte bak idéen om at urinnvånerene (se! Jeg kan et politisk korrekt ord!!! Enn så lenge; hva som oppfattes som politisk korrekt forandrer seg typisk like fort som skjørtelengden og hvor vidt paljetter er glamorøst eller tacky) levde i fred og harmoni med hverandre til den hvite mann kom og ødela idyllen. Ulike stammer kriget mot hverandre, og forholdet dem imellom var på ingen måte mer hjertelig enn det mellom dem og europeerene. For ikke å snakke om at noen av disse stammene kom før andre og måtte flytte som resultat av at andre kom til. Europeerene kastet seg rett og slett inn i samme spill om land og ressurser. Men for all del; at andre har gjort hverandre urett tidligere rettferdiggjør på ingen måte at noen fortsetter denne uretten. Anyway; jeg skulle egentlig ikke komme med verken egne meninger om eller et nyansert bilde av denne bosetningsprosessen; poenget mitt er å påpeke den innvirkning denne hendelsen har hatt på hele verden i århundrene som fulgte pilgrimenes båttur og kanskje særlig det tjuende (og så langt det tjueførste) århundre. Bare tenk hvor mye global politikk og kultur Uncle Sam har vært og er involvert i!
   
9. Slaget ved Teutoburgerskogen (år 9 AD) - jeg er meget interessert i det første halve århundret av vår tidsregning. I denne tiden ble mye av Europas etniske struktur avgjort. Mennesker har flyttet på seg siden den gang, men mange folkegrupper ankom sitt nåværende kjerneområde i løpet av disse fem hundre årene. Det aktuelle slaget i hvilket romerene tapte avgjorde Romerrikets nordlige grense for de neste fire hundre årene (eller resten av dets levetid), men den dag i dag fungerer Rhinen som en kulturell grense. Grensen mellom Nord- og Sydeuropa, mellom øl- og vinkultur, mellom smør- og olivenoljepreferanser... Til tross for at kulturer på mange måter bringes nærmere enannen kommer man ikke fra det faktum at historiske grenser fremdeles har sin innvirkning. Og mitt hjerte gleder seg selvsagt over at et desentralisert militære som det germanerene kunne oppbringe var i stand til å slå den (etter den tids skala) høyteknologiske sentraliserte romerske hæren!
10. Utgivelsen av Gutenbergs Bibel (145o-årene) - forut dette hadde ulike kulturer prøvd ut ulike metoder for printing av bøker, men det var Johannes Gutenberg som tok det første steget mot å gjøre bøker til allemannseie. For meg (jeg er fremdeles et bortskjemt enebarn i det tjueførste århundre) er det vanskelig å tenke meg en tilværelse uten daglig tilgang på trykksaker av ulike slag. Selv etterat internett i stadig økende grad overtar trykkekunstens territorium. Det som er trist er at midt i denne informasjonstidsalderen er der så altfor mange som ikke vet å utnytte seg av de enorme ressursene vi har tilgjengelig.