Refleksjon: Janteloven i Praksis

"Se på hun der. Hun tror hun er bedre enn alle andre!"
"Hm?" svarer jeg en smule desorientert og kanskje ikke særlig intelligent (men er i alle fall bedre enn hæ!).
"Se på henne, da! Hun har Burberrylommebok og dyre smykker. Hvor mye tror du bare den ringen koster?!? Herregud."

Janteloven er urnorsk som ostehøvel og barnetog, og den har mange ansikter. Mange av oss, iberegnet undertegnede, møter den i form av reaksjoner på å skille seg ut. Dersom du skiller deg ut tror du at du er noe; hvorfor vil du ellers ikke være slik som alle andre?

Og her er det ikke bare snakk om mennesker med hanekam og piercinger. Det er minst like alvorlig å skille seg ut i positiv retning. Man hører til stadighet om motepress og merkefokus særlig hos ungdom, men der er liten tvil om at også det motsatte forekommer. De som kler seg i dyre klær blir gjerne beskyldt for å tro de er bedre enn andre; både for å prøve å skille seg ut og for å vise at de har penger.

Klærene trenger ikke engang være dyre. Selv får jeg med mer eller mindre jevne mellomrom spørsmål om hvorvidt jeg tror jeg er bedre enn alle andre siden jeg oftest går i skjørt i stedet for langbukse. Og erfaringen tilsier at ikke alle spør; der finnes sikkert de som bare antar at jeg anser meg selv som overlegen. På en god dag gjør jeg oppmerksom på at mine skjørt med få unntak er kjøpt second hand og koster forsvinnene lite i forhold til Bergans-jakkene store deler av befolkningen går med. På en dårlig dag sier jeg at "ja jeg tror jeg er bedre. Ikke fordi jeg går i skjørt, men fordi jeg ikke kommer med smålige og barnslige kommentarer"

La det være sagt; jeg har absolutt ikke noe ønske om verken å skille meg ut eller å være bedre enn andre. Jeg liker derimot å se andre mennesker som kler seg pent, og jeg føler ingne misunnelse når jeg møter noen med penere klær enn jeg selv. Faktisk finner jeg det inspirerende. Og da er det vel ikke snakk om å ville være bedre?

Samtidig gidder jeg ikke å bruke energi på å mislike at andre kler seg i dongeribukse og allværsjakke.

Man kan vel si det slik at jeg reagerer positivt på at mennesker kler seg pent mens jeg stiller meg likegyldig til at mennesker kler seg slik at de forsvinner i massene. Og det er kanskje nettopp det som er formålet med et slikt antrekk?