Mitt Liv: 1o Ting som får meg i godt Humør

1. Når min elskede Leo legger seg i fanget mitt og begynner å male - med mindre jeg har en skål med frokostblanding og melk i fanget akkurat da...
2. Å være ren - jeg skulle gladelig gått lenger uten mat enn dusj.
3. Å se mennesker som inspirerer meg - jeg har aldri forstått ønsket om å være best på et område; hvem skal man da se opp til?
4. Å finne det perfekte antrekket til en anledning og så de perfekte skoene til det aktuelle antrekket - punkt 3 var så dypt at jeg tillater meg et overfladisk punkt.
5. Oppholdsvær - særlig på en dag der værmeldingen sa 'regn'
6. Mennesker med kombinasjonen humor og intelligens
7. Følelsen av å mestre
8. Creedence Clearwater Revival! - samme hvor dårlig humør jeg er i, og samme hvor jeg kvier meg til å utføre en viss oppgave (det være seg eksamen eller å vaske buret til en katt med kronisk diaré), så hjelper det med en dose Creedence.
9. Muligheten til å bruke et visst ord i den perfekte sammenheng
10. Å oppdage mennesker med lik humor som jeg selv - da jeg oppdaget klippet som ble lagt ut 6. mars følte jeg meg som en alien i det den oppdager at der finnes en hel planet med dens like.
    

Mitt Liv: 1o Ting jeg alltid har for hånden

1. MP3-spiller - jeg kan ikke synge en ren tone, men jeg er fullstendig avhengig av musikk. Jeg får panikk hvis batteriet dør når jeg er langt hjemmefra, og jeg har et lager av 'reservesanger' på mobilen for slike krisetilfeller.
2. Pinsett - jeg har en mistanke om at jeg er et biologisk mirakel. Jeg kan nemlig se meg i speilet når jeg går hjemmefra og konstantere at jeg ser bra ut, for så å se meg i et annet speil en time senere og oppdage at øyenbrynene mine ser ut som Leonid Brezjnev sine. Alternativt er lyset bedre foran speil nummer to... Pinsett kommer i alle tilfeller godt med. Selv om jeg har en viss fascinasjon ved sovjetiske ledere, har jeg ingen ønsker om å se ut som noen av dem. Og apropos det; jeg vokser overleppen også.
3. Ekstra strømpebukse - jeg går nesten alltid i skjørt, noe jeg synes er pent. Noe som aldeles ikke er pent, er revnede strømpebukser. Jeg kan knapt nok tenke meg noe som ser mer low-class ut. Derfor forlater jeg sjelden hjemmet uten ekstra strømpebukse.
4. Hårbørste - håret mitt lever sitt eget liv og er mer lunefullt enn katten min. Ene øyeblikket ligger det pent slik det skal, neste øyeblikk ser jeg ut som jeg kommer direkte fra sengen via sterk kuling.
5. Taperull til fjerning av rusk og rask fra klærene - to ting ved min personlighet gjør dette til en nødvendighet. For det første elsker jeg katter, og for det andre hater jeg å være dekket i kattehår. Jeg løfter opp enhver katt som tillater det, og resultatet er ikke alltid like pent. Den som oppfant disse rullene burde fått en nobelpris eller to. Med vennlig hilsen verdens katteelskere.
6. Mobiltelefon - se eget innelgg 18. mai.
7. Paracet - jeg hater smerter som er store nok til å være irriterende men for små til å fostre sympati eller ærefrykt.
8. Concealer - jeg heter Silje Helén, og jeg har hudproblemer (-hei, Silje Helén). Og det er ikke fordi jeg er jålete at jeg ikke forlater hjemmet uten denne fantastiske oppfinnelsen; det er for å unngå utbrudd av typen 'å gud! Hva har skjedd med ansiktet ditt?!?'
9. Hårstrikk eller -klemme - håret mitt er som nevnt en lunefull følgesvenn. Det er visst ikke engang helt sikker på hvilken rase jeg tilhører. I alle fall ligner jeg Diana Ross etter en tur i regn eller fuktig vær. Og da er en hårstrikk god å ha!
10. Ballerinasko hvis jeg går i sko som kan bli vonde utover dagen - høye hæler er pent, men det er ikke pent å begynne å vakle eller halte etterhvert som dagen skrir frem. Da er det bedre å stikke bena i et par litt mindre men likevel søte ballerinasko!
    

Mitt Liv: 1o Ting jeg aldri Bruker, Spiser eller lar meg Underholde av

1. Rosa - jfr tidligere spekulasjoner om hvorvidt ordet er en forkortelse for 'Royalty of Satan'. Det er søtt på babyer, men det er smekke og kyse også. Og voksne mennesker som bruker slikt klassifiseres som perverse.
2. Sex and the City - aldri sett filmen; aldri sett en episode. Jeg er moteinteressert, men det behovet får jeg stilt gjennom Costume og hjemmesiden til Prada. Og det uten å måtte skjemmes over irriterende kvinnfolk som bretter ut både kropp og privatliv.
3. Neglelakk - så godt som all sminke er laget for å forbedre det man allerede har ved å skjule eller fremheve. Concealer og foundation skjuler urenheter. Mascara og leppestift farver og fremhever. Alt får en til å fremstå som en bedre utgave av seg selv. Men hva er tanken bak neglelakk? Der er da ingenting verken naturlig eller logisk ved å ha malte negler?!? For ikke å snakke om ønskelig eller tiltrekkende... Personlig synes jeg særlig rødmalte negler ligner blodige klør.
4. Buksedrakt - jeg har absolutt intet ønske om å ligne Hillary Clinton. Hva er galt med et skjørt?
5. Sushi - en stor takk til våre forfedre som temmet ilden slik at vi kan tilberede maten som siviliserte mennesker.
6. Titanic - båt går på isfjell, båt går ned, mann dør og kvinne blir igjen. Kvinne er sikkert lei seg for at mann døde. Har jeg gått glipp av noe?
7. Genitivs-s på Nynorsk - dagens talar, verdas folkeslag... sprit, våpen og nynorsk er for mennesker som kan håndtere de respektive! Og det stemmer ikke at man får lite elegante språkvendinger ved å kutte slike snarveier når man oversetter til nynorsk; det bare viser at oversetteren håndterer språkformen dårlig.
   
8. Crocks ute blant folk - det vil si lenger enn til postkassen. Ja jeg vet at de er gode å gå med (for jeg har opp til flere par som jeg bruker hjemme), men det er pysjamasen min også. Og jeg går ikke på byen i den av den grunn.
9. Solarium - man legger seg i noe som mest av alt ligner en toaster eller et vaffeljern og krysser fingrene for at man ikke skal få hudkreft... Jeg kan tenke meg bedre ting å bruke pengene på og mer behagelige måter å dø på.
10. Hotel Cæsar - her vet jeg enda mindre enn om Titanic. Tar jeg feil om jeg gjetter på at handlingen er lagt til et hotel?
    

Mitt Liv: 1o Ting jeg Hater

Av alt jeg har skrevet om meg selv, var denne listen det enkleste. Faktisk hadde jeg store problemer med å begrense meg til ti... Jeg vet ikke hva det sier om meg. Det vil si; jeg vet det men velger å ignorere det faktum.

1. Edderkopper - alt ved dem er ekkelt. Kroppen, bena, måten de går på, de drepende blikkene de sender meg... Jo, det gjør de!
2. Kokte poteter - poteten brukes gjerne som et symbol på noe man kan bruke til mye forskjellig. Men godt folk; det betyr ikke at kokte poteter kan brukes til alt. Det betyr at poteten er en nøytral vekst som kan tilberedes på en rekke måter. Prøv det!
3. Å stå i kø - jeg hater dødtid. Jeg snakker i telefonen på bussen og leser på toalettet. Men hva kan man gjøre når man står i kø? Lære finsk ved å lese på etikettene på varene man har kjøpt? Dessuten er jeg kanskje ikke verdens mest tålmodige menneske.
4. Innbildske mennesker av typen "men hvis du ikke vil ligge med meg, hvorfor sa du hei til meg da?"
5. Inkonsekvens - og den postmodernismen som tillater paradoksal politikk og populistisk retorikk
6. Janteloven - og ja, jeg tror faktisk min evne til å oppdage og påpeke andres positive kvaliteter og ikke minst glede meg over disse gjør meg til et bedre menneske enn jantelovens voktere. På dette ene punktet vel og merke. Og hvorfor ikke kalle denne dødssynden ved sitt virkelige navn, nemlig misunnelse?
7. Regn - jeg kjører ikke bil, så jeg er fullstendig underlagt naturkrefter og klima. Jeg bor sentralt, men har akkurat lang nok vei til bussen til at jeg rekker å bli gjennomvåt. For så å tørke nesten på bussen. For så å bli gjennomvåt igjen. For så å... Jeg hater regn!!!
8. Romantiske komedier - og andre romantiske filmer. Og dramaer. Og såkalte koselige filmer. Og enda mer dramatiske dramaer i Hallmark-stil. Helt alvorlig; hva slags folk som ser på slikt?
9. 8o-tallet - se eget innlegg fra 19. februar.
10. Dumme mennesker som tror de er intelligente
    

Mitt Liv: 1o Ting jeg liker

1. Katter - ja, jeg er en slik en...
2. Te - og da snakker jeg ikke om slik jalla-te de serverer på de fleste kaféer. Da snakker jeg om Earl Gray fra Twinings trukket nøyaktig 4 minutter og 3o sekunder i kokende vann (nei, vann som holder 8o grader er ikke tevann!)
3. Krigsfilmer - jeg har sett Intet nytt fra Vestfronten et par dusin ganger, og det er ikke fordi jeg håper der endelig skal være noe nytt fra Vestfronten.
4. Hverdagskjoler - kall meg gjerne gammeldags, kjønnsfascistisk eller snobbete (enkelte gjær visstnok det allerede...), men jeg synes faktisk vi kvinner skal vise og utnytte det faktum at vi er kvinner og kle oss i skjørt og kjoler. Og ikke bare på julebord. Man snakker gjerne om kvinnefrigjøring i samband med å kle av seg. Hva med å kle på seg noe pent?
5. SKO!!! Jeg har...noen par...for hver gang jeg har sett Intet nytt fra Vestfronten. Og ja, de gjør meg lykkelig! Hvorfor skulle jeg ellers hatt dem?
   
6. Mørke skyer på en oppholdsdag - blå himmel konkurrerer med farvene i landskapet; grå skyer danner en perfekt bakgrunn som får frem det grønne i trærene og som får havet til å tre frem som det vakre og mystiske men samtidig dype og farlige elementet det faktisk er.
7. Konsekvent tankegang - noe jeg ikke er bortskjemt med i denne postmodernistiske era der populisme og følelsesliv rår. Jeg har mer respekt for hardcore kommunister med gjennomført ideologi enn for de som utelukkende baserer meninger på hva andre synes eller på hva de selv eller andre føler. For all del; følelser har sin plass. Men i politikk og livssyn mener jeg de er verdiløse uten teori i form av ideologi eller teologi i ryggen. Ja, jeg er en slik en også.
8. Frihet - som på ingen måte er synonymt med demokrati! Man kan diskutere hvor vidt de to konseptene kan sameksistere, men de er ikke synonyme!
9. Å lære nye ord - eldhug = begeistring og strukturfascisme = statistikk.
10. Semikolon; i høyeste grad undervurdert i norsk skriftspråk

Mitt Liv: 1o x 1o Ting jeg vil avsløre om meg selv

I tiden fremover kommer jeg til å legge ut lister over aspekter ved mitt liv og min personlighet. La meg presisere at disse utelukkende kommer til å inneholde mine meninger; noen som vedrører smak og behag og andre som vedrører meninger av en mer politisk art. Og til tross for at jeg selvsagt mener jeg har rett (jeg har stor tro på meg selv og enda større tro på det jeg tror på og mener), så er de ikke ment som doktriner for hvordan man bør leve og hva man bør mene; de er simpelthen laget for å la lesere bli kjent med meg (eller de sidene av meg jeg velger å inkludere og det bildet jeg velger å presentere av meg selv...)

Og her følger en liste over listene jeg kommer til å presentere. Ikke fordi jeg er spesielt systematisk av meg, men fordi...en liste over lister...det blir jo nesten metalitterært!

1o ting jeg kommer til å lage lister over i nærmeste fremtid

• 1o ting jeg liker
  
• 1o ting jeg hater
• 1o ting jeg aldri bruker/lar meg underholde av
  
• 1o ting jeg til en hver tid har for hånden
• 1o ting som får meg i godt humør
• 1o ting som får meg i dårlig humør
• 1o ting jeg er avhengig av
• 5 ting som får meg til å le og 5 ting som ikke får meg til å le
  
• 1o ting jeg ser etter i en venn
• 5 ting som karakteriserer en virkelig mann og 5 ting som karakteriserer en virkelig kvinne

Det sier seg vel selv at her vil bli en del overlap. Ting jeg hater kan jeg også bli i dårlig humør av, og ting jeg er avhengig av har jeg gjerne for hånden til enhver tid.

Og så må jeg bare få presisere; jeg er vanligvis ikke begeistret for ordet ting. Det er et særdeles intetsigende ord som oftest med fordel kan erstattes av ord som faktorer, objekter, aspekter og så videre. Ord med mer innhold. Men akkurat i denne sammenhengen er jeg ute etter tolkningsmulihetene dette ordet åpner for. Noen av de...tingene som kommer til å nevnes er objekter (jeg har jo allerede innrømt at jeg er materialistisk), andre er av en mer abstrakt art (for jeg har faktisk en dypere side også).

Refleksjon: Janteloven i Praksis

"Se på hun der. Hun tror hun er bedre enn alle andre!"
"Hm?" svarer jeg en smule desorientert og kanskje ikke særlig intelligent (men er i alle fall bedre enn hæ!).
"Se på henne, da! Hun har Burberrylommebok og dyre smykker. Hvor mye tror du bare den ringen koster?!? Herregud."

Janteloven er urnorsk som ostehøvel og barnetog, og den har mange ansikter. Mange av oss, iberegnet undertegnede, møter den i form av reaksjoner på å skille seg ut. Dersom du skiller deg ut tror du at du er noe; hvorfor vil du ellers ikke være slik som alle andre?

Og her er det ikke bare snakk om mennesker med hanekam og piercinger. Det er minst like alvorlig å skille seg ut i positiv retning. Man hører til stadighet om motepress og merkefokus særlig hos ungdom, men der er liten tvil om at også det motsatte forekommer. De som kler seg i dyre klær blir gjerne beskyldt for å tro de er bedre enn andre; både for å prøve å skille seg ut og for å vise at de har penger.

Klærene trenger ikke engang være dyre. Selv får jeg med mer eller mindre jevne mellomrom spørsmål om hvorvidt jeg tror jeg er bedre enn alle andre siden jeg oftest går i skjørt i stedet for langbukse. Og erfaringen tilsier at ikke alle spør; der finnes sikkert de som bare antar at jeg anser meg selv som overlegen. På en god dag gjør jeg oppmerksom på at mine skjørt med få unntak er kjøpt second hand og koster forsvinnene lite i forhold til Bergans-jakkene store deler av befolkningen går med. På en dårlig dag sier jeg at "ja jeg tror jeg er bedre. Ikke fordi jeg går i skjørt, men fordi jeg ikke kommer med smålige og barnslige kommentarer"

La det være sagt; jeg har absolutt ikke noe ønske om verken å skille meg ut eller å være bedre enn andre. Jeg liker derimot å se andre mennesker som kler seg pent, og jeg føler ingne misunnelse når jeg møter noen med penere klær enn jeg selv. Faktisk finner jeg det inspirerende. Og da er det vel ikke snakk om å ville være bedre?

Samtidig gidder jeg ikke å bruke energi på å mislike at andre kler seg i dongeribukse og allværsjakke.

Man kan vel si det slik at jeg reagerer positivt på at mennesker kler seg pent mens jeg stiller meg likegyldig til at mennesker kler seg slik at de forsvinner i massene. Og det er kanskje nettopp det som er formålet med et slikt antrekk?

Refleksjon: Mobilavhengighet?

En rekke medier har tatt for seg temaet mobilavhengighet. Man ser med stor bekymring på mennesker som blir nervøse og rastløse av å gå en dag uten telefon, og noen går endatil så langt at de sammenligner fenomenet med rusavhengighet.

Jeg skal ikke benekte at der finnes mennesker som er genuint så avhengige av mobilen at det representerer et virkelig problem. Men er det bare eieren av telefonen som bør holdes ansvarlig?

I løpet av de siste ti årene har mobiltelefoner blitt allemannseie, og de fleste av oss kan nåes hvor og når som helst. Med det resultat at venner og bekjente og arbeidsgiver og faen og hans oldefar forventer umiddelbar kontakt. Kan man ikke svare akkurat der og da, forventes det at man sender en melding. Sitter i møte. Ringer om ti minutter. For gudene forby at der går ti minutter uten at man lar høre fra seg! Da er man mest sannsynlig død, eller i alle fall uforskammet.

Er man så uheldige å legge mobilen igjen hjemme eller sleppe opp for batteri (er det rart man slepper opp for batteri så mange telefoner og meldinger som man mottar på en gjennomsninttsdag?) en dag, finner man den garantert igjen full av tapte anrop og meldinger av typen Hvor er du?, Nå har jeg ringt atten ganger uten å få svar!, Er du i live?, Er der noe galt?, Svar da, for helvete! og så videre.

Så...kan noe av den nervøsiteten man opplever gjennom dagen relateres til de meldingene man vet venter når man kommer hjem og ikke nødvendigvis en genuin mobilavhengighet?

Dette er absolutt ikke ment som en kritikk av verken mobiltelefonen som kommunikasjonsmiddel eller et samfunn der majoriteten av interpersonal kommunikasjon skjer umiddelbart gjennom moderne teknoligi. Jeg er selv begeistret for de mulighetene moblitelefonen åpner for, og de positive sidene veier langt tyngre enn de negative.

Det eneste jeg er ute etter å angripe er den holdningen at man til enhver tid skal være tilgjengelig og villig til å snakke.

Gratulerer med Dagen!

Jeg er til vanlig lite nasjonalistisk av meg, men jeg elsker 17 mai. Det er bare noe med vaiende flagg og feststemte mennesker i vårlandskapet. Jeg blir til og med i godt humør av å se barn i bunad! Og jeg er ikke akkurat kjent for å elske barn.

Men det er et aspekt med nasjonaldagen jeg ikke får meg til å like. Og det er Wergeland. I stedet for å skrive side opp og side ned om hva som er galt med denne nasjonalhelten (for så mye er det!) velger jeg å uttrykke mine følelser for ham gjennom en sang. De som har lest denne før (jeg skrev den i fjor) ser kanskje at der mangler et vers? Ja, det får nå være måte på å være kontroversiell i det halv-offentlige rom!


Sannheten om Henrik Wergeland
Melodi: Vi ere en Nasjon vi med

For Norge kjempers fødeland
Jeg sannheten vil fremme.
For når det gjelder Wergeland,
Så velger folk å glemme:
Han var en smålig horebukk
Og en poetisk evnukk.
Han manglet litterær forstand;
Hans virke var en blemme!

Han kalte inn til festlig lag
Der Folket selv var gjesten.
De takket ham i fulle drag
For Nasjonaldagsfesten.
Men Henrik var en fyllefant
Som levde svært ekstravagant.
Han øynet nok en drikkedag,
Og man kan anta resten!

Han har fått status som en helt
I litterære kretser.
Det anses som prinsipielt
At man ham aldri hetser.
Gud hjelpe den som tør å si
At Henrik er en parodi
På alt som kalles kulturelt;
Han på nasjonen etser!

Han hedres for sin gloseflom;
Han skrev et utall sider.
Han feires som den normann som
Skrev mest til alle tider.
Men si meg hva som er så svært;
Det er jo helt elementært
Å rable uten lov og dom
Fyrt opp på sprit og cider!

Rett før han dro fra denne jord
(han fikk tuberkolose*)
Skrev han et klissent hyllingsord**
Til en frimodig rose.
Den rosen var den peneste,
Vel sant å si den eneste
Som gadd å høre Henriks ord
Om selvapoteose.

Vel, sannheten er hjerterå
Og vanskelig å svelge.
Men kan man rettsidig bistå
En som har null å selge?
Se, Henrik er en parasitt
Som enda oppnår god profitt.
Om alle bare kan forstå
At man kan sannhet velge!


* Ja jeg vet at nyere forskning sier lungekreft, men jeg mener det sømmer seg bedre for en romantisk dikter å dø av tuberkolose!
** "Til min Gyldenlak" skrevet på dødsleiet i 1845

I'm ba-ack!

Kjære lesere.

Jeg beklager mitt lange fravær (jeg har ikke vært i fengsel om noen lurer på det). Jeg er nå tilbake, og det for å bli! Takk til dere som fremdeles leser innleggene mine.