søndag 20. september 2009

Musikk/Global Kultur: Manai d Ireerei

Jeg vil bare si at mongolsk musikk er undervurdert i vår kultur, i alle fall som underholdningsobjekt. Ellers lar jeg videoen tale for seg.

4 kommentarer:

  1. SV; Takk for kommentarene dine:) Interessant å lese. Det med at mennesker er bleke og brune gjør meg igrunn ingenting. Jeg også syns det er pent å være brun, men det jeg vil ha fram til er at mange blir så brune at de blir oransje, og det er ikke pent...Jeg er naturligvinterblek, men har et ønske om å bli brun. Men holder meg mest mulig unna solarium og bruker spraytan istede:)

    SvarSlett
  2. Jeg synes det er småfrekt å kritisere kunst så utydelig som det gjøres her. Du har tydeligvis sterke meninger, og jeg synes at du burde vise mer av dem.

    SvarSlett
  3. Hei Kreft i Sjelen.

    Dette var faktisk ikke ment som kritikk, mer som et utfall av min noe sære humor og min måte å betrakte verden på. Eller en kombinasjon; det faktum at jeg betrakter verden i lys av min noe sære humor.

    Jeg har nylig oppdaget mongolsk populærkultur. Nei, la meg være helt ærlig. Jeg har nylig oppdaget at Mongolia HAR en populærkultur. Tidligere så jeg for meg tvekamp, hesteridning og gjæret hestemelk hver gang jeg hørte om Mongolia. Ikke nødvenidgvis fordi jeg var etnosentrisk, men fordi media i den grad de fokuserer på mongolia omtaler det som et lite land klemt mellom Kina og Russland (Sovjetunionen) eller bare fokuserer på historien og Kahn-guttene.

    Derfor ble jeg positivt overrasket da jeg oppdaget populærkulturen deres. Samtidig ser jeg på det med en viss humor; som et underholdningsobjekt.

    Dette har ingenting med Mongolia og dette landets kultur å gjøre; det er slik jeg betrakter, formidler og håndterer det meste her i livet og i verden. Stive engelske kortesjer, nordkoreanske grensevakter med sine enorme hatter (hva er det egentlig med kommunister og store hatter?) og det overdimmensjonerte showet rundt amerikanske presidentvalg. Og ikke minst forhold her hjemme. Hvor sosialdemokrati og humanisme blir betraktet som verdinøytralt og hvor det å måtte sitte ved siden av noen på bussen oppfattes som et overgrep mot vår personlige sfære. Jeg prøver fremdeles å komme over at jeg faktisk måtte sitte ved siden av et vilt fremmed menneske i halvannen time i går.

    Dette betyr på ingen måte at jeg ikke tar noe som helst alvorlig. Jeg bruker simpelthen humor som et middel på linje med retorikk og emosjonelle apeller. Litt i samme gate som Jerry Seinfeld og hans observasjoner.

    Samtidig har jeg full forståelse for at ikke alle deler denne innfallsvinkelen, og at noen endatil kan finne den støtende. Derfor håper jeg at jeg har evnen til å anse mennesker og situasjoner og dempe meg i den grad det er nødvendig. Eller høflig. Eller strategisk...

    Men tilbake til dette klippet; jeg er 1oo% innforstått med at det kan oppfattes som kritikk i og med at innledningen ikke akkurat er informativ. Særlig da andre innlegg på denne bloggen oser av kritikk og meningsformidling.

    Faktum er at jeg ikke har spesielt sterke meninger om dette klippet spesielt. Kanskje om mongolsk kultur generelt, men det var jeg ikke ute etter å formidle akkurat her.

    Dette var først og fremst ment som 'se på dette; kan hende jeg har litt spesiell humor, men i mine norske, nærsynte øyne er det i alle fall morsomt!'

    Du har imidlertid rett i at jeg har sterke meninger om mangt og meget. Og jeg satser på at mange av dem vil bli formidlet her. Men akkurat den siste tiden har jeg hatt det litt vanskelig, så jeg har ikke hatt overskudd av verken konsentrasjon eller motivasjon.

    SvarSlett
  4. Og til de som lurer; Malin Cecilia (har hun ikke nydelig navn?!?) sin kommentar har ingenting med dette innlegget å gjøre. Det er simpelthen et svar på kommentarer jeg har lagt på hennes blogg. Blant annet ett som handler om ulike måter å bli brun på. I tilfelle noen synes det virket litt på kanten å diskutere hudfarve under et innlegg med mongolske musikere...

    SvarSlett