Mitt Liv: Sjokkerende Tilståelse

Jeg skal nå komme med en tilståelse som i følge alt jeg har hørt og lært gjør meg til et grusomt menneske:

Materialistiske goder gjør meg lykkelig!

Ikke så å forstå at hele livet mitt dreier seg om ting eller at jeg heller vil bytte vennskap i objekter, men materielle goder øker min livskvalitet. Jeg liker klær, tilbehør (særlig sko!!!) og kosmetikk fordi jeg blir i bedre humør av å ta meg godt ut. Jeg liker tekniske apparater og dupeditter fordi de gjør hverdagen min enklere og mer underholdende. Jeg liker simpelthen å omgi meg med ting!

Jeg vet at jeg ikke kan ta det med meg når min tid på jorden er over, men jeg har da planer om å tilbringe minst seksti år til her nede (eller oppe; det kommer an på hvor jeg havner). Og denne tiden vil jeg ha det komfortabelt. Er det virkelig galt?

Det er en utbredt holdning at ting ikke gjør en lykkelig (eller i alle fall at de ikke bør gjøre en lykkelig), men hvor mange etterlever egentlig denne filosofien? Hvor mange kjenner du som bare eier det de trenger for å overleve?

Man kan klare seg med to sett med klær for hver sesong (sikkert med mindre også om nøden er stor nok), men jeg kjenner ikke et eneste menneske som har så lite. Og jeg kjenner mange rare folk (beklager til de som måtte føle seg truffet)! TV, stereo og iPod har lite med grunnlegende behov og overlevelse å gjøre. Våre forfedre klarte seg endatil uten kjøleskap og komfyr. For ikke å snakke om pyntegjenstander og smykker! Grunnene til å ha slike gjenstander kan være mange. Man kan ha et bilde på veggen fordi det gjør hjemmet koseligere og mer hjemlig, og man kan bruke smykker i et forsøk på å klatre på den sosiale rangstigen, fordi man har fått dem av en man er glad i eller for å vise hvem man er. Et Chanel-armbånd sier at man er rik nok til å kjøpe et slikt (i alle fall at man kjenner noen som er rik nok), en nål med hammer og sigd viser politisk tilhørighet og et korsformet smykke kan være en ikke-verbalt religiøs erklæring.

Fellesnevneren for alle disse grunnene er at man oppnår noe man ønsker. Og det å oppnå noe man ønsker...nærmer vi oss ikke et synonym for lykke? Kanskje jeg ikke er den eneste som blir lykkelig av ting? Så kanskje jeg skal slutte å bekymre meg for at jeg er et grusomt menneske og begynne å glede meg over de nye skoene mine.