Refleksjon: Vanntette Argumenter til enhver Tid?

Jeg har fått inntrykk av at visse lesere har problemer med å tolke de ulike sjangerene jeg leker med på denne bloggen. I håp om å unngå flere misforståelser vil jeg derfor forklare og utdype.

Innleggene i denne bloggen spenner fra det jeg håper kan oppfattes som akademisk og overbevisende til det fullstendig avslappede der jeg slenger ut meninger og møter uenighet med et smil. Typisk vil innleggene i den første kategorien omhandle tema jeg mener bør være av allmenn interesse, og de meningene jeg ytrer i disse sammenhengene anser jeg som universelle sannheter (jeg er som kjent ingen relativist). Innleggene i den andre kategorien er langt mer subjektive, noe jeg uten problemer innser. Jeg forventer heller ikke at noen skal la seg overbevise. Det er heller ikke mitt mål med slike innlegg. For meg er dette en uformell journalføring, og for de som måtte være interessert er det en måte å bli kjent med meg og de mer uformelle sidene av meg.

Kanskje er det vanskelig å vite hva som faller i hvilken kategori, men der er særlig to ting man kan se etter:

1. Språket jeg fører - bruker jeg et presist språk der hvert ord (forhåpentligvis) virker veloverveid, er sjansen stor for at dette er et tema som er viktig for meg og som jeg ønsker å overbevise andre om. Er språket mer uformelt med enklere setninger og intetsigende eller tvetydige ord, er det et sikkert tegn på at jeg ikke er ute etter å overbevise.
2. Dybden i argumentene jeg legger frem - eller endatil mangel på sådanne... Dersom mitt mål er å overbevise noen vil jeg uten tvil argumentere nøye. Om jeg argumenterer godt får være opp til andre å avgjøre. Når jeg slenger ut en påstand uten å argumentere eller endatil utdype nøyaktig hva jeg mener, så er hele poenget mitt å presentere subjektive meninger gjennom en avslappet stil.

Men som jeg skriver i presentasjonen min; jeg mener at smak og behag kan diskuteres. Det er bare ikke alltid poenget er å overbevise. Og jeg mener det er viktig å beherske ulike sjangere og kommunikasjonsstiler.

Jeg anser det som tegn på manglende intelligens å aldri kunne uttrykke seg presist og aldri kunne presentere argumenter, bare meninger. Men likefullt har jeg problemer med å ta mennesker alvorlig som utelukkende behersker formell kommunikasjon. Det får meg til å tro at de enten er desperate etter å vise seg frem, eller at de simpelthen ikke behersker overgangen fra én kommunikativ situasjon til en annen. Der er uten tvil uformelle settinger der en formell kommunikasjon bør anses som påkrevd, men ikke alltid.

Det burde være enkelt å avgjøre når de respektive retoriske stilene er hensiktsmessige. Arbeidet man legger i å overbevise bør stå i samsvar med i hvilken grad dette faktisk er ens mål, vedrørende tema såvel som tidspunkt. For min egen del er det for eksempel viktigere at andre deler mitt syn på sidemål og kultursubsidier enn mitt hat mot 8o-tallet og forkjærlighet for menn med hår i ansiktet. Når jeg ytrer sterke meninger om de to sistnevnte er det mer for å gi uttrykk for hvem jeg er enn å oppmuntre andre til å dele mitt syn. (Når jeg har fått min skjeggete mann har det fint lite å si hva andre måtte mene om den saken...).

Likeledes er der en tid for alt. Når jeg bruker tid og krefter på å overbevise om ett tema, kan jeg nevne et annet og min mening om dette nærmest i forbifarten. Det betyr ikke nødvendigvis at dette emnet ikke er viktig for meg, men derimot at jeg ikke ønsker å ta fokuset fra det opprinnelige emnet. I mitt innlegg om nynorsk står der for eksempel at jeg ideelt sett ønsker å overføre så mange oppgaver som mulig til private aktører, uten at jeg utdyper dette ytterligere. Det er absolutt ikke fordi dette er et uviktig tema, men fordi jeg fryktet at en utgreiing om markedsliberalismens fordeler ville tatt fokuset fra språkdebatten. Der kommer nok en sjanse eller ti til å predikere kapitalisme også.

Det vitner ikke om lavere intelligens å føre en mer avslappet kommunikativ stil fra tid til annen. Tvert imot demonstrerer det evenen til å tolke situasjoner og tilpasse sin retorikk deretter.