Mitt Liv: Retten til Antipati

For noen innlegg siden innrømmet jeg grunnløs antipati mot visse mennesker. Der er mennesker som aldri har gjort meg eller mine fortred, men som jeg likevel misliker dypt og inderlig.

En dårlig vane, vil mange si, og jeg skal ikke påstå at det er den beste eller mest sjarmerende av mine egenskaper. Samtidig er den bedre enn visse alternativ. Det beste alternativet er naturligvis å ikke mislike noen, men jeg lever ikke i en barnesang.

Et annet alternativ er å finne grunnen til at man misliker visse mennesker, noe mange nok vil anbefale. Jeg hører imidlertid ikke med blant disse 'mange'. Jeg er nemlig redd for at jeg vil ende opp med å fabrikere grunner og dermed legitimere og rasjonalisere irrasjonelle holdninger og følelser; gjøre subjektive følelser til objektive sannheter.

Så lenge jeg vet at min antipati mot visse mennesker er rent subjektiv vil jeg verken handle utifra den eller prøve å påvirke andre med den, noe jeg ikke kan garantere at ville vært tilfelle hadde jeg objektivisert den.

Å rasjonalisere og legitimere mine dårlige sider har jeg imidlertid ingen problemer med...Haha.

Mitt Liv: Silje Heléns Bekjennelser II; Uselviske gode Gjerninger? Njet!

En gjenganger i religiøse og filosofiske kretser er spørsmålet om hvorvidt der finnes uselviske gode gjerninger. Jeg lener mot at der er et streif av selviskhet i alle gjerninger, om denne så bare går ut på at man kommer et skritt nærmere Himmelen (eller andre religiøse belønninger) eller får en god følelse ved å utføre disse 'uselviske' gjerningene.

Tidligere i vinter kom en ung jente på døren for å selge roser. Det var femten minus (hvor ble det av drivhuseffekten? Er den avlyst eller ser vi allerede virkningen av klimakvoter og miljøavgifter?), og hun gikk uten hansker. Jeg er ikke fremmed for at mennesker som livnærer seg av gate- og dørsalg kan bruke visse knep for å fremstå som mer trengende enn hva som faktisk er tilfelle. 'Kjøp noen roser slik at jeg får råd til hansker. Kjøp noen til, så får jeg kanskje råd til mat også'. Men jeg kom frem til at jeg hadde råd til å miste et par hansker selv om dette skulle være et triks, mens dersom hun virkelig ikke hadde hansker så hadde hun kanskje ikke råd til å gå rundt uten i kulden. Så jeg gav henne et par. Og der stod jeg; ett par hansker fattigere og en god følelse rikere. For til tross for at jeg ikke fikk noe materielt igjen for dem, så skal jeg ikke nekte for at jeg fikk en god følelse (og en sjanse til å skrive om det her slik at alle som leser det kan få se hvor god jeg er. Haha).

For ikke å snakke om at noen mente det var uselvisk av meg å jobbe som frivillig på Dyrebeskyttelsen eller ta inn katter i nød. Uselvisk ville for meg vært å jobbe med edderkopper! Jeg som klatrer over gjerder for å klappe katter får lønn så det holder av å få jobbe med et par dusin kosesyke katter. Dessuten er det ikke til å komme fra at man får en ekstra stjerne i boken når folk hører at man driver med veldedighet.

Når jeg har gjester er jeg alltid opptatt av at de skal ha det bra, og jeg jobber gjerne på kjøkkenet i flere timer for å lage et måltid jeg tror akkurat de vil like. Uselvisk? Think again. 1) jeg elsker å ha gjester. 2) jeg elsker å lage mat. 3) jeg elsker at folk forteller meg at de liker maten jeg lager.

Jeg tenker over noen av mine gode gjerninger eller sterke sider. Ikke en eneste av dem er fullstendig uselvisk:

• Jeg lyver ikke på alderen - fordi jeg heller vil at folk skal se meg som en 31-åring som har holdt seg godt enn en 25-åring som har eldes fort
• Jeg driver ikke med sladder - fordi jeg ikke interesserer meg for mennesker jeg misliker sterkt nok til å sladre om, og fordi jeg vet at slik oppførsel har det med å slå tilbake på en selv
  
• Jeg gir bort klær i kilovis - fordi jeg ikke kan fordra å bruke plass og tid på klær jeg ikke brenner etter å bruke, og fordi jeg på den måten sender signaler om at jeg er opptatt av gjenbruk slik at mennesker gjerne kommer til meg hvis de selv har noe de vil bli kvitt (Karma?).
  
• Jeg låner gladelig bort bøker og filmer - fordi jeg elsker å ha noen å diskutere dem med
  
• Jeg handler på Fretex - fordi ønskeliste og budsjett ikke korrelerer, og fordi jeg da kan shoppe med bedre samvittighet. Jeg kan nesten kalle det veldedighet. Dersom man shopper så mye at man ikke har råd til middag en uke, da er man uansvarlig. Dersom man derimot gir så mye til veldedighet at man ikke har råd til middag en uke, da er man et godt menneske!
  
• Jeg har ved flere tilfeller hjulpet bekjente eller deres barn med å shoppe, å kle seg eller å sminke seg - fordi jeg elsker shopping (selv når det ikke er til meg selv), klær og kosmetikk
• Jeg er blid og vennlig mot fremmede - fordi jeg er ytterst sosial (problemet er at der finnes menn som tror tre vennlige ord betyr at vi er sjelefrender. Muligens kvinner også, men det har jeg mindre erfaring med)
  
• Jeg er raus med komplimenter og gleder meg over andres fordeler - fordi (som jeg sa for noen innlegg siden) slike mennesker blir lagt merke til og blir oppfattet som selvsikre
• Jeg har holdt kurs uten noen form for betaling eller godtgjørelse - fordi jeg liker å høre min egen stemme, fordi jeg liker å møte mennesker og fordi jeg liker å snakke om og lære fra meg noe som interesserer meg (snakke om Friedrich Hayek i fire timer uten at noen blir irriterte og kaller meg ensporet? Ja takk)
• Jeg kjøper gaver til gravide bekjente og nybakte mødre som gjerne kommer i annen rekke fordi babyen får all oppmerksomhet - fordi jeg (fremdeles) liker å shoppe, og fordi det gir meg glede å finne noe som passer perfekt til rette vedkommende og deres situasjon
  
• Jeg innrømmer egne feil og mangler - fordi det gjør meg lettere å like (dog ikke uimotståelig; jeg er klar over og har innfunnet meg med at ikke alle liker meg), og fordi at å innrømme noe gjør det lettere å skjule andre ting da folk får inntrykk av at man er åpen om sine mørke sider og dermed regner med at der ikke er flere (*mad scientist laugh*)
  
• Jeg kjøper gaver til venners barn - fordi jeg ikke har egne barn, men der er så mange pene og morsomme produkter til barn, og fordi det er kjekt å se barn bli glade for noe en har kjøpt
• Jeg lar andre bruke mine idéer og stykker jeg har skrevet - fordi jeg tar det som et kompliment og fordi jeg ser verdien av at mine idéer kommer ut selv om jeg ikke krediteres (for mine idéer er selvsagt gode! Haha)
  

For ikke å snakke om at det er en god følelse å føle seg som et godt menneske. Og kanskje det er nettopp dét som gjør en til et godt menneske? At man får en god følelse av å være god? Uselvisk? Nei. God? Kanskje.

Mitt Liv: Silje Heléns Bekjennelser

Så gjenstår det å se hvorvidt disse får like stor betydning for en av verdens største religioner som Augustin sine.

• Jeg har hatt 'Poison' på repeat i 32 timer. I strekk
  
• Jeg hevder at jeg ikke liker konkurranser, men det er fordi jeg ikke tåler å tape
  
• Jeg har 15 trenchcoater og et tresifret antall sko
• Jeg har en veldig fascinasjon med Fidel Castro og Andreas Baader
• Jeg synger 'Cotton Fields' i dusjen hver dag (da jeg var liten trodde jeg det var 'Kitten Fields', og mitt høyeste ønske var å reise dit)
• På badet har jeg bilde av Coco Chanel, Jackie Kennedy og Vladimir Lenin
• Jeg blir lykkelig av å ha mye klær, sko og vesker (i alle fall lykkeligere enn om jeg ikke hadde hatt det)
  
• Jeg misliker noen mennesker dypt og inderlig uten god grunn
• Jeg er blitt kategorisert som 'skitne landeveisfolk'
• Jeg har sett alle episodene av The OC
• Jeg liker kattene mine bedre enn jeg liker de fleste barn (penere er de også)
  
• Jeg har morbid humor og ler ofte på (det andre anser som) feil sted
• Jeg ser ned på noen mennesker
• Jeg har hatt neonrosa gardiner
• Jeg har aldri vært i Syden (men jeg har vært i Torshavn)
  
• Jeg har blitt kastet ut av offentlige kontorer for å kjefte og smelle
• Jeg skriker til fjernsynet; særlig til dårlige oversettelser
• Jeg har aldri drukket øl (bare smakt, tenkt uæh, og spyttet)
  
• Jeg har hatt cowboy boots (og brukt dem! Ute blant folk!)
  
• Jeg synes ikke alle barn er søte

Informasjon lagt til 06.03.10 klokken 18:22: Nevnte cowboy boots er ikke talt med i nevnte 'antall' sko. De har reist til de evige kvegmarker.

Mote og Livsstil: 25 Tips til å Fremstå mer Vellykket

• Match - store personligheter i moteverden fraråder overmatching og oppfordrer til bruk av kontraster. Jeg forstår ikke problemet. For å være ærlig forstår jeg ikke selve uttrykket; man kan da ikke overmatche! Dersom ikke alt matcher, så matcher det ikke i det hele tatt!!! Jeg passer på at hele antrekket matcher i farver, materialer, snitt og uttrykk. Videre matcher jeg skinntilbehør med skinntilbehør og metalltilbehør med metalltilbehør. Sølv til antrekk med kalde farver og gull til antrekk med varme farver. Øyesminken matcher jeg med skinntilbehøret, og blush og leppestift varierer jeg etter hvorvidt antrekket holdes i kalde eller varme farver (rosa til kalde og fersken til varme farver). Hadde jeg brukt like mye tid og tankekraft på å ta over verden som jeg bruker på å kle meg ville jeg representert en alvorlig trussel.
• Prøvekjør - det er en god følelse å bruke antrekk og tilbehør for første gang, men jeg anbefaler ikke at dette gjøres offentlig. Noen klesplagg viser seg å bli krøllete og sjuskete før du ankommer bestemmelsesstedet; andre (eller de samme) suger til seg støv og lo som en magnet. Atter andre viser seg å være litt mer gjennomsiktig enn man hadde tenkt, mens miniskjørtet som var kult da du stod foran speilet før du gikk ut viser seg å være for kort til å sette seg ned i uten å tiltrekke seg sedelighetspolitiets oppmerksomhet. For ikke å snakke om sko. Selv de beste sko kan gi gnagsår, og jeg er sikkert ikke den eneste kvinnen som har erfart at å klare å stå på badet med høye hæler ikke er synonymt med å gå på dem en hel dag. Så bruk klærene hjemme før du viser deg frem for verden. Finn ut hvorvidt klærene behøver mer vedlikehold enn hva som er praktisk i løpet av en travel dag, hvordan de sitter på kroppen under ulike gjøremål, at skoene ikke minner om middelalderens torturmetoder, at man ikke får utslett av smykker (eller ullklær; jeg har opplevd å klø meg til blods av en ullstrømpebukse. Det var særlig elegant da jeg måtte ta den av meg og vise frem mine nå blodige ben midt i februar) og så videre. Gå gjerne ut for å hente posten eller på butikken om den er i nærheten også.
• Ta med ekstra strømpebukse - nylonstrømpebukser kan være virkelig elegante, men en liten rift vokser seg stor og synlig i løpet av kort tid. Og raknet strømpebukse er ikke elegant!!! Det er verre enn avskallet neglelakk og foundation på genseren til sammen.
• Ta med ekstra sko - høye hæler er elegant, men å stolpre seg rundt ser bare dumt ut. Så på dager hvor du bruker høye hæler vil jeg på det varmeste anbefale å ta med et par ekstra sko. Et par helt enkle ballerinasko behøver heller ikke ta stor plass.
• Ta alltid med lofjerner og våtservietter - selv de som ikke klapper hver eneste katt på sin vei kan komme i situasjoner som resulterer i lo på klærene. Som igjen resulterer i at selv de peneste klær vil se sjuskete ut. Våtservietter på sin side er perfekte til alt fra en rask håndvask til en midlertidig skopuss. For ikke å snakke om at sminken kan renne på selv den beste; tårer, regn, rusk på øyet...
• Tenk gjennom dagens gjøremål før du tar på deg svarte ullklær - jeg elsker svart ull og kashmere, men jeg har erfart at det ikke alltid er like praktisk. Hvert eneste støvkorn (for ikke å snakke om kattehår) viser på slike plagg, og selv om man følger forrige punkt kan de skape problemer. Det frister lite å stå med lofjerneren i hånden hele tiden, og noen typer lo er vanskelig å fjerne. Man bør derfor tenke etter hvorvidt man vil befinne seg i situasjoner som enten representerer ekstra mye lo og rusk, eller som gjør det vanskelig å fjerne slikt.
• Ta med tannkost, eller i alle fall en liten flaske med munnvann - jeg spiser svært mange ganger i løpet av en dag, og jeg har fått erfare at noen typer mat krever mer enn tyggegummi (som jeg ikke bruker likevel, for da føler jeg at jeg tygger drøv). Av egen erfaring kan jeg nevne hvitløksmarinerte artisjokker.
• Ta med speil - har mascraen rent? Har jeg spor av siste måltid i ansiktet? Har den kvisen jeg oppdaget på haken i dag tidlig vokst? Hvor er nærmeste speil?!? Ah, i vesken!
• Ikke følg moten slavisk - med fare for å gjenta meg selv: 1) bruk klær og tilbehør som passer din kropp og din personlighet. 2) ikke bruk klær og tilbehør som gjør det flaut å se i gamle album. Var noe stygt i fjor, så er det stygt i år. Og er noe stygt om tyve år når familiealbumet blir brukt som underholdning, så er det stygt nå også!
• Gjør det som skal til for å bli fornøyd med utseendet ditt - jeg er ikke en som mener alle må være tynne og modellpene, men mennesker som utelukkende snakker om hvor misfornøyde de er med seg selv er bare irriterende. Så om det er ti kilo i minus som skal til, så foreslår jeg å begynne å slanke seg og slutte å klage. Men hovedpoenget mitt er å gjøre det det beste utav det man har for så å lære seg å leve med resten. Man blir verken penere eller mer vellykket av å gremme seg selv og irritere andre med å snakke om alt som er galt med en selv. Jeg vet for eksempel at jeg aldri kommer til å bli barmfager på naturlig vis, så slik jeg ser det har jeg to valg. Rette på frontpartiet ved hjelp av kirurgi eller godta det og så heller gjøre det beste utav det. Glede seg over å bruke en størrelse som ofte henger igjen på restestativene og finne en stil som passer meg.
  
• Vær naturlig - der er visse mennesker som alltid poserer. Som enten har brukt timer foran speilet for å finne de uttrykkene som er mest flatterende for nettopp dem, eller som kopierer bilder de har sett av modeller og kjendiser. Vel, der er noe creepy med kvinner i 3o-årene som ikke får en eneste rynke i ansiktet når hun smiler, og de som bare veksler mellom noen få utvalgte ansiktuttrykk blir ganske fort gjennomskuet som poserere eller mistenkt for å lide av en eller annen sykdom. Og...der er faktisk ulikheter mellom den glorifiserte verden vi ser i mote- og underholdningsbransjen og den virkelige. Det som ser bra ut i førstnevnte kan lett virke påtatt, tilgjort og patetisk i sistnevnte.
• Ikke vær bedreviter med mindre du er det, og kjenn din besøkstid selv om du er det - jeg har faktisk ikke noe imot mennesker som deler sine kunnskaper så lenge de kjenner sin besøkstid. For eksempel er det ikke på sin plass å avbryte for å rette på grammatikk og fakta når noen forteller at bestemoren deres nettopp er død. Og selv akseptabel sosial oppførsel må begrenses. Det er greit å snakke om seg selv og sine nærmeste, men ikke å bare gjøre det. Det er greit å spørre om andre, men ikke å bare gjøre det. Og det er greit å dele kunnskaper, men ikke å bare gjøre det. Noe jeg imidlertid ikke anser for å være akseptabel sosial oppførsel er å late som om man er smartere enn man er, eller å dele allmenkjente fakta som om man er den eneste som vet det. Med mindre samtalepartneren har gitt uttrykk for ikke å ha greie på et tema, så ikke anta at han ikke kjenner til det. Jeg spiste en gang lunsj med en mann som fortalte meg at den kaken jeg spiste var altså fet... I tillegg til å være uhøflig så det holder var dette bare patetisk. Det eneste mannen oppnådde var å demonstrere sin totalt manglende kunnskap om kvinner; jeg tør vedde gode penger på at de kvinnene over pubertetsalder som ikke vet at en slik kake er fet kan telles på en hånd. Og for all del; vær forsiktig med misjonsrollen (jeg snakker ikke nødvendigvis om religion nå). Det er vel og bra å brenne for noe, det være seg buddhisme, fettfri livsstil eller Arbeiderpartiet, og det er greit å snakke med sine venner om dette; det er endatil greit å la dem vite at man står til disposisjon om de er interesserte. Men det er ikke greit å bruke venneflokken som vervearena hver gang man møtes. Jeg blir i alle fall lei av slikt.
  
• Vær forsiktig med å flørte åpenlyst - for all del; vær blid og utadvendt dersom det faller seg naturlig for deg, men hold deg for god til cheesy pick-up lines. Dersom du bruker slike for å kapre en bestemt så...hvorfor? Er det ikke bedre at du oppfører deg naturlig slik at han faller for den du virkelig er? Og dersom du bruker slike mot alt av motsatt kjønn vil du lett få et lite flatterende rykte. Og ganske mange fiender av ditt eget kjønn.
• Koordiner situasjon, publikum og kommunikasjon - jeg sier ikke at du skal spille roller, men at du skal spille på ulike aspekter ved deg selv. Der er situasjoner som ikke egner seg for humoristiske kommentarer, og der er ditto mennesker. Ulike sosiale situasjoner krever ulike typer oppførsel og kommunikasjon. Og for Guds skyld; jargong og sjanger!!! Vårt sosiale liv spenner over et helt spekter med henhold til grad av formalitet, og jeg kan garantere én ting: både en person som bruker et avslappet hverdagsspråk i en formell situasjon og en som utelukkende bruker vitenskapelige termer og formuleringer i en avslappet situasjon (noen få kan være på sin plass avhengig av samtaleemne) vil bli oppfattet som lite sosialt tilpasset.
• Invester i minst ett plagg eller tilbehørsobjekt som får deg til å føle deg virkelig vel - der er dager man bare ikke føler seg helt på topp, og der er situasjoner i hvilke man er ukomfortable. Da er det fint å ha en lucky dress eller et annet plagg/objekt som i alle fall letter humøret noe.
• Lær å sminke deg - om du sminker deg daglig eller bare på hvert julebord er det viktig å ha kjennskap til produkter, farver og teknikker. Det aller beste er kanskje å ta et kurs, men man kan lære mye fra venninner, moteblader og internett. Eller ved å spørre på parfymeriet. Det viktigste er å vite hva man gjør så man ikke blir seende ut som en klovn eller fornøyelsespike.
• Skift fokus fra tid til annen - jeg har alvorlige problemer med mennesker som bare snakker om én ting; det være seg sine barn, nabojenten som ble gravid da hun var seksten eller resirkulering. Eller seg selv.
• Vær allsidig - tett forbundet med forrige punkt. Mennesker som har mange interesser er interessante å snakke med!
• Legg frem morgendagens antrekk kvelden i forveien - er alt rent? Har virkelig tightsen samme farve som genseren? Hvor er de øredobbene? Matcher sko og veske? Bonus: man får bedre tid om morgenen!
• Det er ofte bedre å le av sine feil enn å nekte for at de har skjedd - har man sagt noe feil eller dummet seg ut blir man lettere å like hvis man ler av det i stedet for å nekte blankt for at det har skjedd til tross for at alle som er tilstede var vitner. Enda mindre sjarmerende blir man ved å gå til angrep på alle tilstedeværende.
• Innrøm dine svake sider men spill på dine sterke - i alle fall svake sider som er kommet frem i lyset allerede. Se forrige punkt. Hva med de som mener de ikke har noen sterke sider? De kan jo begynne med å innrømme sine feil så har de i alle fall én!
• Finn balansen mellom dørmatte og selverlært enehersker - det er vel å bra å sikre seg goder her i livet, men ikke for enhver pris.
• Vær fysisk og mentalt komfortabel med dagens antrekk - det er ikke synonymt med å bruke joggebukse offentlig. Men man fremstår ikke som vellykket hvis føttene er et eneste stort gnagsår og man hele tiden lurer på om toppen er for gjennomsiktig (så får det være opp til den enkelte å bedømme hva som er 'for gjennomsiktig').
• Vær raus med komplimenter - ikke oppfør deg som en kjærlighetshungrig hvalp, men si fra hvis noen eller noen ser bra ut. For det første blir mennesker som gir komplimenter lagt merke til, og for det andre sier komplimenter selvtillit som få andre ting. Folk får inntrykk av at du er så trygg på deg selv at du ikke føler deg truet av andre. Hvilket bringer oss til neste punkt.
• Gled deg over andres fordeler; ikke deres ulykke - vi har alle møtt dem. De som sier 'hun er så pen; jeg hater henne!' 'Der fikk han nok en toppkarakter; jeg hater ham' 'Hva? Kan du spise hva du vil uten å legge på deg? Jeg hater deg!' Å hate mennesker du oppfatter som mer vellykkede på ett eller flere punkter gjør verken vedkommende mindre vellykket eller deg mer vellykket. Det gjør deg bare smålig. For ikke å snakke om at det stjeler energi du ellers kunne brukt på å forbedre deg selv.
  

Mote og Livsstil: 2o Ting enhver Kvinne bør ha

• Trenchcoat - helst to; en mørk og en lys, en som passer til brunt tilbehør og en som passer til sort. Skal du bare ha én bør du velge farve utifra smak og behag, hvilke anledninger du oftest finner deg selv i, og farven på klær og tilbehør du har mest av/ønsker å bruke den til.
• Perler - halskjede, armbånd og øredobber. Ingenting sier sublim eleganse og kvinnelighet som perler. Og der finnes ferskvannsperler og kulturperler som prisvennlige alternativer.
• Treningsapparat som kan brukes innendørs - gjerne ett for styrke og ett for kondisjon. Med disse blir unnskyldninger om vær, vind og føreforhold bare patetiske. Selv har jeg ergometersykkel for kondisjon (de letteste nivåene) og styrke i underkroppen (de tyngste nivåene) samt en ab-roller for styrke i overkroppen. Og en regel om at det jeg betaler for, det får jeg versågod bruke også!
• LBD - av og til føler man seg bare ikke inspirert når man skal sette sammen festantrekket. Da er den lille sorte en livredder. Bare husk litt ekstra farve i kinnene da svart ofte stjeler farve, særlig fra oss som ikke har overskudd av pigment.
• En parfyme som bare er deg - eller to; en for dagbruk og en for kveldsbruk. Eller mange; en for hvert humør, hver anledning og hver stil... Skal du bare ha én vil jeg anbefale en som er anvendlig nok til å passe til...alt. Min alroundduft er InTwo fra Stella McCartney.
• Minst to nylonstrømpebukser - en til å ta på seg og en til å ta med i vesken i tilfelle den andre skulle rakne. Det er virkelig frustrerende å ha festantrekket klart for så å oppdage at man mangler strømpebukse.
• En tekopp som bare er din - en som er god å drikke av, som ikke er del av et sett, som du bare har én av, som har en dekor som er helt deg, og som du har lov å bli lettere forbanna hvis noen andre bruker.
• Jeans som passer din kropp - jeg bruker nesten aldri jeans, men selv jeg ser at det perfekte paret gjør underverker og bærer hele antrekket.
• Et par sko du bare elsker - kall meg materialistisk eller overfladisk; når jeg får på meg Gucci-skoene mine stiger humøret like mange hakk som jeg selv stige i centimeter. Minst!
• Svart skjørt - passer til 'alt' og er glamorøst eller elegant alt etter styling og tilbehør.
  
• Tights - jeg har aldri kastet meg på åttitallstrenden, men tights er praktiske. Plutselig står man der og lurer på om skjørtet man hadde planer om å ha på seg er for kort til å vise seg ute blant folk i. Løsningen er tights!
• Noen å være glad i - ikke så å forstå at man må ha mann/kjæreste og barn for å være lykkelig, men jeg tror man blir bedre mennesker av å bry seg om noen. Venninner, nieser og nevøer, kjæledyr, fadderbarn...
• Alpelue eller annet kledelig hodeplagg - nei, aldeles ikke trucker caps! Jeg sa kledelig! Mitt nordiske hår lever sitt eget liv, og det kan være deilig å bare kaste på seg en lue og slippe å bekymre seg mer.
• En stor hverdagsveske og en mindre selskapsveske samt sko som passer til begge - eventuelt mange av hver...
• Hverdagskjole - slike er ofte mer behagelige enn jeans, og det gir en god følelse å se litt ekstra bra ut på en vanlig tirsdag. For ikke å snakke om at de kan styles opp eller ned alt ettersom.
  
• En hobby/interesse man brenner for - det viktigste er ikke hva det er, men at den motiverer til å stå opp på dager uten noe på agendaen.
• Drakt - jeg hater den såkalte powerdressingen som ser ut som kostymelageret til Dynastiet (eller garderoben til Hillary Clinton), men der finnes feminine alternativer. I en pen drakt vil man alltid være klar for formelle situasjoner. En nøytral variant vil man også kunne bruke ofte utenat det blit altfor tydelig at man bruker det samme med jevne mellomrom.
• Pikéskjorte - eller annen genser med krage. Disse er perfekte mellomting mellom det litt formelle og det uformelle.
• Hvit skjorte - dekker store deler av spekteret mellom casual og formell som ligger to hakk over pikéskjortene, og egner seg derfor godt under en V-genser når man er usikker på hvor formell en situasjon vil bli.
• Cardigan i nøytral farve - perfekte til å variere antrekk eller som et alternativ når det er akkurat litt for kaldt å gå uten jakke.

Et plagg som ofte nevnes på disse listene er skinnjakken. Selv har jeg fem stykker (en svart rocka, en brun rocka, en lys nedtonet rocka, en litt mer glamorøs med pelskrage og en retro med belte i livet), så jeg skal ikke påstå at den ikke er viktig. Samtidig er ikke dette et plagg jeg ville valgt å beholde etter en kraftig nedskjæring. Kanskje fordi jeg aldri har blitt del av trenden med å kaste skinnjakker utenpå alle typer antrekk som en 'kul kontrast'.

Nyfunnen Innsikt: For mye av det Gode

Jeg har aldri virkelig forstått uttrykket 'for mye av det gode'. Hvis noe er godt kan man vel ikke få for mye av det?!? Men i dag knuste katten min en 1ooml-flaske med Chanel no 5. For sikkerhets skyld på gulv med varmekabler slik at lukten virkelig får satt seg. Nå vet jeg hva som er for mye av det gode.

Mat & Drikke: Fantastisk god Smoothie

Denne smoothien er en velsmakende måte å få i seg en av de fem om dagen sammen med sunt fett. Den passer like godt som dessert som til mellommåltid; personlig synes jeg den er god å drikke før jeg går i dusjen etter trening. Den virker forfriskende samtidig som det relativt høye fettinnholdet gjør den mettende nok til å holde meg gående til jeg har dusjet og skiftet klær (og de som kjenner meg vet at jeg står lenge i dusjen; jeg har venner som skiller mellom vanlig dusj og Silje Helén-dusj).

Smoothie med Kokosmelk

• 150 g frukt (jeg har god erfaring med mango, kiwi og ananas)
• 1,5 dl kokosmelk (den med 17% fett)
• 1,5 dl youghurt

Kjør alt i blender eller stavmixer.

Variasjoner

• Mens kjøleskaps- eller romtemperert frukt gir en lettdrikkelig konsistens, vil frossen frukt gi en tykkere konsistens som kan spises med skje som et alternativ til youghurt eller iskrem.
• For de som ikke spiser/drikker melkeprodukter finnes der alternativer laget av havre, ris eller soya.
• Man kan selvsagt bruke fruktyughurt, men mange av disse inneholder unødvendig sukker. Særlig ananas og mango inneholder en god del fruktsukker som bør gjøre ekstra sukker unødvendig, og fettinnholdet i kokosmelken gjør drikken kremet på en måte som veier opp for manglende søtsmak.
• Et par spiseskjeer med 4-korn gjør smoothien ytterligere mettende; mer mellommåltid og mindre dessert.
  

Interiør: Bruker du Yttergangen som Walk-In Closet?

Jeg elsker jakker, vesker og sko, noe min garderobe bærer preg av. Men av tre grunner kunne det aldri falle meg inn å lagre alt i yttergangen min (tre grunner samt det faktum at jeg ikke ville fått plass til hele samlingen på mine to kvadrat):

• Yttergangen representerer andres førsteinntrykk av ditt hjem og dermed av deg.
• Yttergangen er det rommet du viser frem til dørselgere, Jehovas Vitner og naboens oldebarn som ikke har vært der på tyve år og dermed ikke husker nøyaktig hvor oldemor bor.
• Yttergangen er det rommet som ønsker deg velkommen hjem etter en lang dag (og det siste du ser før du går ut døren).

Dette er etter mitt syn tre gode grunner til å holde dette rommet rent og ryddig og fritt for tre dusin allværsjakker og nok sko til å lage en hel okse av skinnet.

Dersom du er heldig nok til å ha plass og råd til et lukket skap der du kan lagre yttertøyet, så er du heldig. Dersom du har en situasjon og boligstørrelse som ligner med på undertegnedes, så kan du lagre yttertøy og tilbehør andre steder i huset/leiligheten.

Rutiner og preferanser vil spille en viss rolle for hva man velger å oppbevare i dette rommet, men i min yttergang passer alt inn i tre kategorier:

• Klær og sko jeg hiver på meg når jeg skal hente posten eller oppdager at jeg er tom for kattemat fem minutter før Ica stenger
• Klær, sko og veske som jeg har hengt frem til å bruke dagen etter
• Klær, sko og vesker som bare er så pene at jeg liker å vise dem frem.

For de som velger antrekk i det de løper ut døren kan selvsagt kategori II kuttes ut. For de øvrige kategoriene følger jeg visse regler:

• Det kan synes fornuftig å bruke en robust allværsjakke og noen utgåtte men akk så behagelige joggesko hver gang man bare skal ut en liten tur. For meg synes det derimot ikke fornuftig å ha en knallrød allværsjakke hengende i gangen etterat jeg har brukt tid, penger og kreativitet på å pusse den opp. Derfor bruker jeg klær og sko som enten er pene å se på eller så nøytrale at de forsvinner. Bergansjakken oppbevarer jeg litt mindre synlig sammen med diverse joggesko.
• Jeg faller lett for fristelsen til å inkludere halve garderoben i den siste kategorien. Jeg ville jo ikke kjøpt klær og sko som ikke er pene... Samtidig er jeg klar over at et par dusin jakker vil ta all oppmerksomhet fra hverandre og skape et rotete inntrykk. Og en rotete yttergang. Derfor begrenser jeg meg til fire jakker (gjerne med tilhørende sjal) om gangen (eller i gangen...haha. Jada. Geeky språkstudenthumor). Har man større plass kan man selvsagt tillate seg flere. Så får jeg heller bytte ut utstillingen fra tid til annen.

Krig og Fred og sånt: P(a)us(e)

Jeg har i det siste lagt ut en rekke innlegg om mitt syn på krigføring og forsvarspolitikk (og ikke minst krigføring maskert som forsvarspolitikk). Jeg har mye mer å si om dette temaet, og jeg har begynt på en rekke innlegg. Det er imidlertid et relativt tungt tema å skrive om, så jeg kommer nå til å ta en pause for så å publisere nye innlegg i denne kategorien etterhvert.

Jeg avslutter i denne omgang med å legge ut et bilde av min egen lille geriljakriger, Celia Sanchez, midt i et angrep.

Krig og Fred og sånt: Dokumentar om Angrepet på Hiroshima

Siden jeg har nevnt bombingen av Hiroshima en rekke ganger den siste uken fant jeg det på sin plass å legge ut en kort dokumentarfilm om dette temaet. Jeg har selv sett en rekke slike, og etter min mening er dette den beste.