Gratulerer med Dagen!

Jeg er til vanlig lite nasjonalistisk av meg, men jeg elsker 17 mai. Det er bare noe med vaiende flagg og feststemte mennesker i vårlandskapet. Jeg blir til og med i godt humør av å se barn i bunad! Og jeg er ikke akkurat kjent for å elske barn.

Men det er et aspekt med nasjonaldagen jeg ikke får meg til å like. Og det er Wergeland. I stedet for å skrive side opp og side ned om hva som er galt med denne nasjonalhelten (for så mye er det!) velger jeg å uttrykke mine følelser for ham gjennom en sang. De som har lest denne før (jeg skrev den i fjor) ser kanskje at der mangler et vers? Ja, det får nå være måte på å være kontroversiell i det halv-offentlige rom!


Sannheten om Henrik Wergeland
Melodi: Vi ere en Nasjon vi med

For Norge kjempers fødeland
Jeg sannheten vil fremme.
For når det gjelder Wergeland,
Så velger folk å glemme:
Han var en smålig horebukk
Og en poetisk evnukk.
Han manglet litterær forstand;
Hans virke var en blemme!

Han kalte inn til festlig lag
Der Folket selv var gjesten.
De takket ham i fulle drag
For Nasjonaldagsfesten.
Men Henrik var en fyllefant
Som levde svært ekstravagant.
Han øynet nok en drikkedag,
Og man kan anta resten!

Han har fått status som en helt
I litterære kretser.
Det anses som prinsipielt
At man ham aldri hetser.
Gud hjelpe den som tør å si
At Henrik er en parodi
På alt som kalles kulturelt;
Han på nasjonen etser!

Han hedres for sin gloseflom;
Han skrev et utall sider.
Han feires som den normann som
Skrev mest til alle tider.
Men si meg hva som er så svært;
Det er jo helt elementært
Å rable uten lov og dom
Fyrt opp på sprit og cider!

Rett før han dro fra denne jord
(han fikk tuberkolose*)
Skrev han et klissent hyllingsord**
Til en frimodig rose.
Den rosen var den peneste,
Vel sant å si den eneste
Som gadd å høre Henriks ord
Om selvapoteose.

Vel, sannheten er hjerterå
Og vanskelig å svelge.
Men kan man rettsidig bistå
En som har null å selge?
Se, Henrik er en parasitt
Som enda oppnår god profitt.
Om alle bare kan forstå
At man kan sannhet velge!


* Ja jeg vet at nyere forskning sier lungekreft, men jeg mener det sømmer seg bedre for en romantisk dikter å dø av tuberkolose!
** "Til min Gyldenlak" skrevet på dødsleiet i 1845