Livsstil: Unngå å bli Sukkerjunkie

For noen innlegg siden skrev jeg om overforbruket av sukker selv i matvarer som ikke forbindes med søtsmak. Her er mine beste tips til å unngå å bli sukkerjunkie:

• Ikke bruk sukker i te og kaffe – dersom du synes disse drikkene er kjedelige i seg selv, finnes der mange muligheter som ikke involverer sukker. Personlig bruker jeg melk eller fløte for en rundere smak og en mer behagelig konsistens. Ellers kan jeg anbefale krydder som kanel, kardemomme (araberene bruker kardemomme til å søte både kaffe og te, et eksempel som er verd å etterfølge), nellik og ingefær for en varm søtsmak, eller svart pepper og chilli for en spennende sterk smak. Mange bruker også sitron for en ekstra spiss. Dessuten finnes der te som er søt i seg selv, for eksempel lakrisrot og anis.
• Ikke bruk ferdigmat – bak ditt eget brød og lag supper, sauser og gryteretter fra bunnen av i stedet for med hjelp av pulver. Og bruk for all del ikke hermetiske, vakuumpakkede eller frosne alternativer. Slike inneholder ofte store mengder sukker, usunne typer fett (eller sunne typer fett som er blitt usunt gjennom feil behandling), salt og ikke minst tilsetningsstoffer. Å bruke mer råvarer og mindre ferdigprodukter gir deg full kontroll over hva du spiser, og ikke minst får du maten nøyaktig slik du ønsker. I de tilfellene du kjøper ferdigmat anbefaler jeg deg å lese innholdfortegnelsen nøye.
  
• Alternativ til iskrem – kjør kremfløte og frosne bær (eller frukt) i blenderen. Den kremede konsistensen og det høye fettinnholdet veier opp for manglende søtsmak. Eller bruk kokosmelk som i sorbeten jeg la ut oppskrift til for en stund siden.
• Unngå sukkerholdig pålegg – at sjokoladepålegg og sunda inneholder sukker kommer ikke som noe sjokk. Men hva med den gode norske brunosten? Eller prim? Disse påleggene inneholder mye unødvendig sukker. Endatil de fleste fiskepåleggene fra Stabburet inneholder sukker. Syltetøy kommer heldigvis i usukrede versjoner, men de fleste sverger likevel til originalutgaven med mer sukker enn bær.
• Spis frukt – frukt inneholder fruktsukker, så man bør ha en viss kontroll over inntaket. Frukt er imidlertid langt sunnere enn godteri, og inntak av frukt kan minke trangen til andre matvarer med mer usunne sukkervarianter. Sjekk imidlertid innholdsbetegnelsen på tørkede og hermetiske varianter da disse ofte tilsettes unødvendig sukker.
• Alternativ til fruktyoughurt – fruktyoughurt inneholder ofte betraktelige mengder sukker, noe som burde være helt unødvendig. Kjøp derfor sukkerfri youghurt naturell og bland heller i frukt og bær etter eget ønske og egen smak.
• Bruk krydder – som nevnt under alternativer til sukker i te og kaffe kan man bruke krydder til å sette smak. Dette gjelder selvsagt andre matvarer også. Tradisjonelt søte bakverk kan tilsettes kanel, kardemomme, ingefær, nellik og/eller vanilje i stedet for sukker, og de fleste nordmenn kan med fordel bruke mer krydder i maten. Når matretter blir mer smakfulle forsvinner gjerne behovet for den søtsmaken man har vennet seg til. Dette gjelder også søte drikker som kakao. Jeg drikker gjerne kakao med bare melk og kakaopulver, men med litt vaniljepulver, kanel eller lignende blir den søtere. Et annet alternativ er å ha litt krem i. Den blir gjerne ikke søtere av dette, men både konsistens og smak blir rundere og mer kremet.
• Unngå søte drikker – flytende sukker fortæres lettere enn det i fast form, og man drikker gjerne mer enn man er klar over. Jeg beundrer de som aldri drikker brus; selv drikker jeg det fra tid til annen, men aldri ukritisk. Det betyr at jeg tillater meg å drikke det til visse matretter eller når jeg virkelig skal kose meg, og at jeg holder rede på hvor mye jeg drikker. Jeg bruker det ikke som tørstedrikk og heller ikke fordi det er enkelt og/eller jeg har det for hånden.
• Ikke bruk sukker på grøt – når melk kokes brytes sukkerkjeden slik at den blir søt. Grøt smaker derfor søtt i seg selv, og det bør ikke være nødvendig å søte den ytterligere. Dersom man vil ha ekstra smak på den kan man for eksempel bruke kanel eller tørket frukt.
• Ha/ta kontroll over sukkerinntaket – jeg kontrollerer inntaket ved å bare spise sukker i matvarer som forbindes med (høyt) sukkerinnhold. Godteri hvis jeg får velge selv; kaker hvis jeg er i selskap og ikke vil støte vertinnen. Og brus til visse utvalgte måltider og anledninger. På denne måten konsentreres sukkerinntaket og blir lettere å holde rede på. Andre matvarer sørger jeg for at er nesten kjemisk frie for sukker ved enten å lage dem selv fra bunnen av, eller ved å kjøpe fra produsenter jeg stoler på.

Mat & Drikke/Livsstil: Et Sunnere Liv

Vi ser et stadig økende fokus på helse og sunnhet, og de fleste jeg kjenner innfører visse tiltak for å leve sunt. Blant de vanligste tiltakene er redusert inntak av søtsaker. Jeg har funnet en litt annen løsning. Denne går ut på at jeg tillater meg selv å spise søtsaker, men at alt det andre jeg spiser skal være sunt. Dette innebærer et nærmest totalforbud mot sukker og tilsetningsstoffer samt fokus på sunne typer fett (å redusere fettinntaket til et minimum er det dummeste man kan gjøre. Kroppen behøver fett, og en rekke organer og funksjoner kan ikke fungere uten), proteiner og fiber. Og selvsagt vitaminer og mineraler.

For å unngå uheldige ingredienser og for å sikre meg om at maten faktisk inneholder det kroppen min behøver, lager jeg nesten all mat bra bunnen av. Jeg baker mitt eget brød, jeg bruker aldri tørre blandinger til sauser, supper og gryteretter, og jeg spiser ikke ferdigmat som Grandiosa eller lettvinte løsninger på boks.

Man har ingen kontroll over hva man får i seg så lenge man spiser ferdigmat. Produsentene benytter seg gjerne av billige typer fett, og kvaliteten og dets virkning på kroppen blir deretter. Slik mat er heller ikke kjent for sitt høye innhold av vitaminer og mineraler. Men det som kanskje plager meg aller mest med ferdigmat er sukkerinnholdet. Selv matvarer og retter som ikke forbindes med søtsmak inneholder gjerne betydelige mengder sukker, og selv om jeg ikke er ekspert vil jeg gjette meg til to grunner til dette:

For det første er sukker blant de billigste smakstilsetningene som finnes. Med priser ned mot en tier for kiloen står ikke for eksempel krydder og urter en sjanse. For det andre lever vi i et samfunn av sukkerjunkies som i økende grad forventer at nær sagt alt de spiser skal smake søtt. Markedet bugner jo av sukkerholdige varer som godteri, brus og søte bakverk, men la oss se bort fra disse et øyeblikk. La oss se på den maten som passerer som hverdagskost og som endatil kalles sunn.

Særlig billige brød, de føromtalte sause- og suppeblandigene og enkle alternativer fra hermetikkhyllen og frysedisken inneholder sukker. Der er da ingen god grunn til at noe av dette skal smake søtt! Jeg vet det påstås at brød hever seg bedre når deigen inneholder en viss mengde sukker, men mine brød er kjemisk frie for slikt, og de hever seg fint. Jeg får endatil ofte skryt for at brødene mine er spesielt saftige of smakfulle. Men sukkerjunkiene skal ha sitt.

Selv en rekke matvarer som anses som sunne inneholder det jeg vil kalle unødvendig sukker. Tørket frukt anbefales ofte som et alternativ til godteri, men jeg anbefaler å lese ingredienslisten før man kjøper og tror man spiser sunt. En rekke slike produkter er nemlig søtet med sukker, noe jeg ikke kan se en eneste god grunn til. Slike produkter er nok et hakk eller to sunnere enn godteri, men ikke på langt nær så sunne som de kunne vært.

Frukter som ananas, papaya og mango er mer enn søte nok i seg selv, men det kan være vanskelig å finne usukrede alternativer, i alle fall i vanlige matvareforretninger. Bedre er det ikke i hermetikkhyllen. De eneste hermetiske fruktene jeg har funnet som selges i sin egen juice i stedet for i sukkerlake, er ananas og mandarinbåter. Nok en gang undrer jeg på hvorfor en søt frukt som mango skal selges og serveres i sukkerlake. For meg handler det ikke bare om at disse fruktene er søte nok i seg selv og at jeg ikke vil få i meg unødvendig sukker; jeg synes også de mister mye av sin gode og naturlige smak når sukker tilsettes. Sukkeret har det med å overvelde andre smaker, noe som er spesielt negativt for frukt som gjerne spises for sin friskhet og naturlige smak.

Noen helsekost alternativer bruker sunnere alternativer som rørsukker eller fruktose. Kan hende dette er noen hakk bedre for kroppen, men det gjør ingenting med folkets forventninger om at alt skal smake sukkersøtt. Også i helsekostbutikker finner man mye tørket frukt som er tilsatt ekstra søtning, og en lang rekke ikkeanimalisitiske alternativer til melk inneholder søtstoff. Jeg må for eksempel lete meg frem til usøtet soyamelk, og da jeg var ute etter kremfløtealternativer nyttet det ikke engang å lete. Jeg skulle lage en melke- og sukkerfri dessert, men alle de fire alternativene som kan piskes til krem og som er tilgjengelige lokalt inneholdt søtstoff av et eller annet slag. Beskjeden fra butikken var at man ville jo uansett tilsette sukker i fløten før man pisket krem. Nei, det ville jeg aldeles ikke. Kremfløte har en mild smak og en fin konsistens som ikke behøver ytterligere søtning. Særlig ikke ettersom man gjerne kombinerer krem med andre søte matvarer.

Så jeg fortsetter min søken etter sukkerfrie alternativer og sunn hverdagskost, og så spiser jeg heller godteri med litt bedre samvittighet. Der er særlig fire grunner til at jeg har valgt en sådan tilnærming til et sunnere liv:

• Å spise sukkertøy er en ærlig sak. Jeg innrømmer at jeg spiser noe usunt og der er ingen fare for at jeg skal komme til å tro jeg egentlig spiser sunt
• Jeg holder lettere rede på hvor mye sukker jeg får i meg. Hundre gram sukkertøy er er hundre gram usunn mat. Da er det verre med 17 gram i brødet, 14 gram i suppen, 28 gram i ferdigmiddagen og så videre
• Jeg venner meg ikke til søtsmak, og jeg øker heller ikke forventningene om at alt jeg spiser skal smake søtt
• Det er tross alt hverdagskost og vanlig mat jeg spiser mest av og som driver meg gjennom dagen. Derfor anser jeg denne som viktigere